2. Dette er greia:
• Jeg har en medarbeider som, i
følge seg selv, tenker slik:
• Hun skal lære å legge ukeplanen
ut på itslearning, så den blir
tilgjengelig for resten av
personalet og foreldrene.
• Vi hadde et møte hvor jeg viste
hvordan, og hun etterpå gjorde
det selv. (mesterlæring)
• Vi hadde møte nr 2, der hun ikke
husket noe fra sist. Da gjorde
hun det mens jeg forklarte.
(Diktering)
3. Hva gjorde jeg?
• Opprettet et øvingsfag til henne på
itslearning
• La inn en youtube film som hun
kunne se mange ganger
• Tok utgangspunkt i at hun kan
opprette, lagre, finnne igjen og sende
et word dokument på e-post
• Startet med å lære å lagre en word fil
som PDF
• Jeg tenkte dette ble assimilativ
læring, bygge på det hun allerede
kan.
4. Hvordan gikk det?
• Det skjedde ingen læring
• Hun hadde ikke sett på klippet, hadde ikke hatt tid, ble stresset, kom
ikke til å lære, synes det var en bedre løsning å sende word
dokumentet til en annen som kunne legge det ut på itsleaning (som
før)
5. Hvorfor skjedde det ikke noe?
• Motivasjon var kanskje ikke så høy. Hun hadde fått tildelt en arbeidsoppgave
som hun egentlig ikke ville ha, og som hun mener andre mestrer bedre. Det var
ikke en indre motivasjon.
• Jeg tenkte å utnytte sonen for den nærmeste læring (Vygotsky), men den var
kanskje ikke der. Området mellom det den lærende klarer alene og hva den
klarer med hjelp av andre. Jeg vet faktisk ikke om hun klarer å opprette et
word dokument, lagre det og finne det igjen alene, eller om hun har fått hjelp av
noen hjemme.
• Det var motstand mot læring fordi hun ikke synes det var meningsfylt å bruke
tiden på å lære noe som andre på avdelingen kan veldig godt. Andre oppgaver
ble prioritert.
• Var forutsetningene for at læring kan finne sted der? Ja, det ble satt av tid til
undervisning, stoffet var nyttig i arbeidssammenheng og det var mulig (og
ønskelig) å utføre det lærte umiddelbart etter læringssituasjonen.
