2. Hvem
har
flertall?
• Man skulle kanskje tro at det var de blå som hadde flertall, og i
norske valg så vil denne konklusjonen være riktig.
• Vi velger enten i forhold til hva alle velger – da blir hele landet en
valgkrets, slik vi har i folkeavstemminger
• Eller vi kan gå til valg i mindre valgkretser, og da blir antall
representanter bestemt ut fra folketallet i valgkretsen
• For å sikre at «alle» blir hørt har vi også noe som heter
utjevningsmandat, som sørger for at også mindre grupper
(partier) får være med å bestemme
3. USA
• Men i USA er systemet litt annerledes. Der velger man inn en
representant pr valgkrets, og så deler man inn valgkretsene slik at de
består av like mange personer. Hvordan inndelingen skal skje
bestemmes av de politikerne som har makten i et område – og de kan
tegne opp valgkretsene stort sett slik det passer dem (med noen
unntak, f.eks. er det ikke lov til å dele inn etter etnisitet).
• I eksempelet under kunne man tenkt seg at man så alle som en
gruppe med en representant. Da ville blått fått den ene
representanten.
• Alternativt kunne man tenkt at man delte inn disse 30 menneskene i 3
grupper bestående av 10 mennesker i hver gruppe. Da ville vi få tre
representanter; en rød og to blå. Men kan vi endre dette resultatet?
4. Gerrymandering
• Å dele inn valgkretsene slik at man kan skape et
flertall uten egentlig å ha et flertall kalles for
gerrymandering.
• Under er de 30 menneskene nå delt inn i grupper på
3 – og som du ser har de røde nå fått 50%
oppslutning framfor den tredjedelen de representerte
tidligere. Hvor rettferdig mener dere at dette er?
Rødt får en tredjedel av
representantene
Rødt får halvparten av
representantene