Kursopplegg om ensomhet som eksistensielt, sosialt og personlig problem. Gjennomgang av hva ensomhet er, hvilke følger ensomhet kan ha helsemessig og psykisk, og hva man kan gjøre for å mestre og leve med ensomhet som utfordring i ulike faser av livet. Samfunnsmessig forhold som påvirker utbredelse av ensomhet og muligheter for å mestre den.
3. T.S. Elliot:
“What is hell?
Hell is oneself.
Hell is alone, the other
figures in it Merely
projections. There is
nothing to escape «Hva er helvete?
from Helvete er en selv.
Helvete er alene, de andre figurene i
And nothing to escape det er Bare projeksjoner. Det finnes
to. One is always ingenting å flykte fra.
alone. “ Og ingenting å flykte til. En er alltid
alene.»
4. Den japanske forfatteren Murakami
skriver et-
“Hvorfor må folk være så
ensomme?
Hva er poenget med det hele?
Millioner av mennesker i
denne verden, alle sammen
fulle av lengsel, for at andre
skal tilfredsstille dem, men
allikevel isolerer de seg.
Hvorfor? Ble jorden plassert
her bare for å gi næring til
menneskenes ensomhet?”
5. Den amerikanske romanforfatteren Thomas Wolfe skriver i essayet
“Guds ensomme menneske” om den almene siden ved menneskers
opplevelse av ensomhet:
“Hele mitt livs overbevisning hviler nå på
tanken om at ensomhet, langt fra å være
et sjeldent og merkelig fenomen, spesielt
for meg og for noen få andre ensomme
mennesker, er et sentralt og uunngåelig
faktum i den menneskelig eksistensen.
Når vi undersøker øyeblikkene,
handlinger og uttalelser fra alle typer
mennesker – ikke bare sorgen og
ekstasen til de største diktere, men også
den enorme ulykkeligheten til
den gjennomsnittlig sjel … da tror jeg at
vi oppdager at de alle lider av den samme
tingen. Den endelige årsaken til deres
klager er ensomhet.”
6. «Leben ist
Einsamsein.
Kein Mensch
kennt den
anderen,
jeder ist «Å leve er
Ensomværen.
allein.» Intet menneske
kjenner den andre,
enhver er
alene.»
Hermann Hesse
7. Loneliness, Stress and Well-Being: A Helper's Guide
(Av Philip Michael Murphy,Gary Allan Kupshik):
Ensomhets-kontinuum:
Folk er ikke enten
ensomme eller ikke; de
fleste er litt ensomme,
noen er ganske
ensomme og færre er
svært ensomme
8. Forbigående, situasjonell og kronisk
ensomhet:
Dette er en annen viktig typologisk inndeling av ensomhet som retter fokus mot
tidsperspektivet. I denne forbindelse kan ensomhet sees som enten forbigående,
situasjonell eller kronisk. Det har også blitt referert til som tilstandsensomhet og
trekkensomhet.
Forbigående tilstandsensomhet er av kort varighet og blir forårsaket av noe i miljøet, og
kan lettes på enkle måter: Når en person er syk og ikke kan omgås med venner er dette et
tilfelle av forbigående ensomhet. Når personen kommer seg og får det bedre det ville være
lett for dem å lindre sin ensomhet.
Situasjonell ensomhet: oppstår gjerne ved brudd i forhold eller overganger i livet, mellom
jobber eller skifte av bosted.
Kronisk trekkensomhet er mer permanent og forårsaket av egenskaper hos personen, og
kan ikke så lett elimineres: En person som føler seg ensom uansett om hun tar del i en
familiesammenkomst, er med venner eller er alene opplever kronisk ensomhet. Det spiller
ingen rolle hva som skjer i omgivelsene, opplevelsen av ensomhet er alltid der.
9. Robert S. Weiss skjelner mellom ulike typer av
ensomhet – han kategoriserer ensomhet inn i to
hovedtyper
Emosjonell isolasjon eller emosjonell ensomhet
Ensomhet ved sosial isolasjon eller sosial ensomhet
Emosjonell ensomhet er avledet fra tilknytningsteori om forholdet mellom
foreldre / omsorgspersoner og barn. Når barn skilles fra sine foreldre, viser de
separasjonsangst med gråting, søking etter foreldre og hemmet atferd.
Voksne knyttes til romantiske partnere og viser separasjonsreaksjon når de blir
skilt fra sine partnere. Weiss definert emosjonell ensomhet som
"separasjonsreaksjon uten et objekt". Dette betyr at emosjonell ensomhet er
forårsaket av mangel på en romantisk partner, og føles som den
separasjonsreaksjonen man føler når man blir forlatt av en romantisk partner.
Sosial ensomhet, derimot, er den ensomheten mennesker opplever på grunn av
mangel på et bredere sosialt nettverk. De føler ikke de er medlemmer av et
fellesskap, eller at de har venner eller allierte som de kan søke til og stole på i
tider med vansker og nød.
10. Ensomhet er ‘kontaktsavn’:
«en følelse av savn av ønsket kontakt med andre.
Ensomhet vil si å ha mindre kontakt med andre enn man
ønsker, eller at denne kontakten gir så liten sosial verdi at
den ikke opphever følelsen av kontaktsavn.
Det er ikke nødvendigvis en sammenheng mellom det å
være ensom og det å være alene.
Man kan være helt alene og fornøyd eller ha en stor
omgangskrets og føle seg ensom.
Allikevel er mennesker med få kontakter oftere ensomme
enn de med stort nettverk»
(Wikipedia)
11. Eksistensiell ensomhet:
Jeg har levd alene størstedelen av mitt liv,
og det meste av tiden har jeg foretrukket
å ha det på den måten….(-)at ensomhet
kan være mer enn en sosial situasjon: det
kan være en eksistensiell situasjon i
menneskelivet. For riktig å kunne forstå
ensomhet, og for å forstå relasjoner på
en riktig måte, så innså jeg at jeg ikke
kunne henvende meg til andre: Jeg måtte
gå dypt inn i mitt eget sinn.»
Brendan Myers: Loneliness and
Revelation. A study of the sacred. 2010
12. ‘Alene-væren’ og ensomhet
Ensomhet er selvsagt ikke det samme som "å være alene."
Mange mennesker som bor eller lever alene opplever seg ikke
som ensomme.
Noen enslige og aleneboende personer synes faktisk heller å
trives med ensomheten sin.
Omvendt noen mennesker føler" alene "eller frakoblet fra
andre, selv når omgitt med folk.
Teologen Paul Tillich hadde kanskje akkurat dette i tankene da
han pekte på at språket vårt -
"har skapt ordet 'ensomhet' for å uttrykke smerten ved å være
alene. Og det har skapt ordet ‘alene-væren’ (solitude) for å
uttrykke storheten i det å være alene."
13. Fra et debattinnlegg i BT høsten 2010)
“Jeg ønsker selv å leve
uten noen nær meg. Jeg
ønsker å leve alene. Det at
du ikke aksepterer at det
finnes slike som meg,
skremmer deg muligens.
Men vi finnes her ute, alle
vi som ikke har lyst å ha
med noen å gjøre.”
14. Den nederlandske forskeren Jenny de Jong-
Gierveld definerer ensomhet som:
“en situasjon som oppleves av den enkelte der det er en
ubehagelig eller utillatelig mangel når det gjelder
(kvaliteten til) bestemte relasjoner.
Dette omfatter situasjoner der en rekke av de
eksisterende relasjonene er dårligere enn det som
betraktes som ønskelig eller tillatelig eller situasjoner der
den intimiteten man ønsker å ha ikke har blitt realisert.
Oppfattet på denne måten omfatter ensomhet den måten
som en person opplever og vurderer sin isolasjon og
mangel på kommunikasjon med andre mennesker.’
15. UCLA Ensomhetsskala
O indikerer "Jeg føler ofte på denne måten"
N indikerer "Jeg føler noen ganger på denne måten"
S indikerer "Jeg føler sjelden på denne måten"
A indikerer "Jeg føler aldri på denne måten"
Hvor ofte føler du deg ulykkelig fordi du må gjøre så mange
O N S A
ting alene ?
Hvor ofte føler du at du har ingen å snakke med? O N S A
Hvor ofte føler du at du kan ikke tåle å være så mye alene? O N S A
Hvor ofte føler du at det er ingen som virkelig forstår deg? O N S A
Hvor ofte merker du at du går å venter på at folk skal ringe
O N S A
deg eller skrive til deg?
Hvor ofte føler du deg fullstendig alene? O N S A
Hvor ofte føler du at du er ute av stand til å få kontakt med og
kommunisere med folk som er rundt deg? O N S A
Hvor ofte føler du deg utsultet på selskap eller kontakt? O N S A
Hvor ofte føler du at du har vanskelig for å få deg venner? O N S A
Hvor ofte føler du deg stengt ute og ekskludert av andre ? O N S A
Skåring: Skårer mellom 15 og 20 betraktes som en normal opplevelse av ensomhet. Skårer over 30
indikerer at en person opplever alvorlig ensomhet. Dersom ensomhetsskåren din er høyere enn du føler
deg komfortable med, dersom du føler deg elendig og kjenner smerte knyttet til ensomhet, kan du søke
hjelp for dette.
16. Ensomhetsforskeren professor Knut Halvorsen sier at:
“I en norsk undersøkelse svarte 79
prosent av befolkningen at de
aldri følte seg ensomme.
Ca. 4 prosent svarte at de følte seg
ofte ensomme, og
18 prosent at de følte seg
ensomme av og til.
Likevel mener jeg at
ensomhetsfølelsen er
fellesmenneskelig, noe vi alle har
følt i blant og kan kjenne igjen.”
17.
18. Fortsatt: Hvor utbredt er egentlig
ensomhetsopplevelsen blant folk?
Britisk undersøkelse 9003 voksne: Folk
nøler med å innrømme en negativ sosial
følelse – noe som medfører at man
undervurderer forekomsten
De fleste – 65% - hevder at de
aldri har følt seg ensomme
27% innrømmer å ha følt seg
ensomme noen ganger
5% sier de ofte har følt seg
ensomme
2% har alltid følt seg ensomme
19. “Loneliness in Australia”:
Professor Adrian Franklin and Dr Bruce Tranter finner i en
ensomhetsundersøkelse i 2007:
“våre data tilsier at ensomhet forverrer seg i Australia - i
2007 hevdet 23 prosent av kvinnene og 21 prosent av
mennene i alderen 25 ttil 44 at de var ensomme en gang i
uken eller oftere.
“I 2007 var 34% av kvinnene og 33% av mennene i alderen 25-
44 enige med utsagnet om at ‘ensomhet har til tider vært et
alvorlig problem for meg.’
“Sagt på en annen måte; en tredjedel av autralske menn og
kvinner har tidvis opplevd ensomhet som et alvorlig
problem.”
20. Forholdet mellom ensomhet og
psykiatriske symptomer
Korrelasjonen mellom følelse
av ensomhet og ulike
psykiatriske symptomer er
godt dokumentert:
Generell
symptomalvorlighetsgrad og
graden av ensomhetsfølelse
henger sammen.
Følelse av ensomhet og
psykiatriske symptomer er
påvist å henge sammen i
depressive lidelser,
angstlidelser og
tilpasningsforstyrrelser.
21. Forhold mellom opplevd ensomhet og
psykiatrisk symptomatologi:
Ingen sammenheng er derimot funnet mellom
følelser av ensomhet og symptomer hos personer
med rusmiddelproblemer
Initial symptomalvorlighetsgrad har en betydelig
prediktiv innflytelse på senere
ensomhetsopplevelse.
Opplevelsen av ensomhet vedvarer og har en
tendens til å henge sammen med psykiatrisk
symptomatologi gjennom behandlingsforløpet i
ulike diagnostiske kategorier.
Sivil status har en medierende innflytelse på dette
forholdet, sammenhengen mellom ensomhet og
symptomatologi var betydelig sterkere blant
personer som ikke var gift enn det var blant gifte.
Forskningen viser også at noen
mellommenneskelige variabler (f.eks sivilstatus) har
en bemerkelsesverdig innflytelse på forholdet
mellom ensomhet og psykiatrisk symptomatologi.
22. John Cacioppo finner at:
• Det å leve alene øker risikoen for selvmord for
unge og gamle.
• Ensomme individer rapporterer høyere nivåer av
opplevd stress selv når de utsettes for samme
stressfaktorer som ikke-ensomme mennesker, og
selv når de slapper av.
• Ensomme menneskers sosiale samvær er ikke
slike positive som hos andre mennesker, de
relasjonene de har beskytter dem derfor ikke mot
virkninger av stress slik sosiale relasjoner vanligvis
gjør.
• Ensomhet øker nivåene av sirkulerende
stresshormoner og blodtrykksnivået. Dette
påvirker blodsirkulasjonen slik at hjertemuskelen
arbeider hardere og blodårene utsettes skade som
følge av blodstrømturbulens.
• Ensomhet ødelegger kvaliteten og effektiviteten
på individers søvn, slik at den fungerer mindre
gjenopprettende, både fysisk og psykisk. De
våkner mer om natten og bruke mindre tid i
sengen med faktisk å sove enn ikke-ensomme
mennesker.
23. MARTENS, Willem H.J.. Schizoid personality disorder linked
to unbearable and inescapable loneliness. Eur. J. Psychiat.
[online]. 2010, vol.24, n.1, pp. 38-45
Schizoid personlighet er forbundet med uutholdelig og uungåelig
ensomhet:
Dette er resultat av en kombinasjon av og samspill mellom
intrapsykiske, psykososiale, kulturelle og nevrobiologiske aversive
faktorer som kan forstyrre sunn sosioemosjonell, utvikling av
samspillsmessige/ tilknytningsmessige evner og karakterutvikling:
Underutvikling kan føre med seg sosial isolasjon og tilvenning til
ensomhet og mangel på sosial-emosjonell samhandling og
opptrening av avgjørende sosiale
24. Psykologen og ensomhetsforskeren
John Cacioppo:
“Ensomhet har før blitt
oppfattet som depresjon,
innadvendthet, skyhet eller
svake sosiale ferdigheter. (-).
Dette viser seg ikke å være
riktig. Forskningen som vi og
andre har gjort tyder på at
ensomhet i virkeligheten er en
grunnleggende menneskelig
motiverende tilstand svært lik
sult, tørste eller smerte.”
25. Hva betyr det å oppleve seg slik: Hva
innebærer det at en person føler og sier
dette?
Hva slags følelse er ‘ensomhet’?
Er ensomhet en slags skyhet og sjenanse,
«Jeg FØLER meg manglende sosiale evner?
ensom» Er ensomhet en utbredt tilstand i sosiale
nettverk mer enn bare en individuell tilstand?
Hvilke følger har opplevd ensomhet for
«Jeg ER ensom» individet: fysiologisk og helsemessig, mentalt
og psykososialt?
Hva kan en gjøre med sin egen ensomhet for
å mestre og minske den?
Hvorledes går en fram for å støtte folk som
opplever ensomhet som en smertefull
belastning?
26. Spise, kosthold,
ernæring: spisesteder
Sult Metthet
Drikke, væske:
vannverk, drikketyper
Tørste Utørst
Samvær, samhandling, møter
kommunikasjon, kontakt,
Ensom- støtte, sosiale nettverk Samhørighet,
het/ samfølelse, tilknytning
Fellesskap, trygghet
‘Kontakt-
savn’
Individuelle Samfunnsmessige, politiske
motiverende og
tilstander: teknologiske faktorer Hva vi vil oppnå?
27. Cacioppo betrakter ensomhet
som en sosial tilstand;
Ensomhet er et sosialt fenomen som
kan spre seg i samfunnet, fra person
til person, nesten som en smittsom
sykdom.
Som andre sosiale følelser kan
ensom spre seg som en bølge i
sosiale nettverk mellom mennesker.
Det at en person opplever ensomhet,
øker sannsynligheten for at andre
personer i det omkringliggende
sosiale nettverket føler seg
ensomme.
Jo nærmere relasjonen er, jo sterkere
er sannsynligheten for at også andre
i nettverket føler seg ensomme.
28. John Cacioppo:
"Vi oppdaget en ekstraordinært mønster med
smitte som fører til at folk beveges mot
utkanten av det sosiale nettverket når de blir
ensomme. I periferien har folk færre venner,
og allikevel fører deres ensomhet til at de
mister de få båndene de har igjen."
29. Ensomhet som tilstand i sosiale
nettverk:
Det ser ut som om
ensomhet og isolasjon kan
begynne å spre seg fra
individ til individ i sosiale
nettverk som følge av at
isolasjonsdrivende krefter
festner seg i samfunnet.
Hva skjer når individer
‘pådrar seg’ eller ‘rammes’
av ensomhet: det skjer
gjennom at folk sprer
negative følelser
og innstillinger til
hverandre, sammen med
mistro og en følelse av
sosiale trusler.
30. Ensomhet som sosial tilstand:
Mekanismen for spredning av
ensomhet ligger at folk sprer
negative sosiale følelser til hverandre
som øker avstand og isolasjonen i det
sosiale miljøet vi deler med
hverandre.
Ensomhetsfaktoren forteller at et
sosialt miljø henger dårlig sammen
eller er begynt å slå sprekker; gradvis
driver spredningen av bøler av
negative følelser og innstillinger
stadig flere individer ut i utkantene
og de tynnere delene av det sosiale
nettverket med færre forbindelser og
relasjoner til andre.
31. Hva kan og bør en sosialt isolert
person gjøre for å unngå ensomhet
og de ledsagende helsemessige
følgene?
Vi må innse at ikke alle mennesker er
like godt i stand til å oppleve 'det
store ved å være alene' eller
omforme ensomheten sin til en
positivt opplevd alenetilværelse.
32. Den ensomme amerikaner.
Økende avstand mellom
mennesker i det 21. århundret» (2009)
Forfatterne Olds og Schwartz sier:
at viktige samfunnsendringer påvirker amerikanernes
forhold til hverandre, og at dette gjør at mange føler
seg mer alene:
«Amerikanere i det 21. århundret bruker mer
teknologi for å være i forbindelse med hverandre
enn noe annet samfunn i historien, men på en eller
annen måte svikter hjelpemidlene oss; studier viser
at vi føler oss i økende grad alene.»
33. Hvorledes opplever vi våre sosiale omgivelser
og våre sosiale nettverk?
Det er vanlig at de fleste av oss
opplever at våre sosiale
omgivelser er litt mangelfulle
eller utilfredstillende på en eller
annen måte:
Folk vi omgås og har kontakt
med kan være kranglete,
selvopptatte, travle, fremhver
seg selv, osv..
Vi kan være misfornøyde med
ting i vårt sosiale liv, uten at det
gjør at vi føler oss ensomme
eller isolerte
34. Sosiologen Philip Slater skriver i boken
«På søken etter ensomhet»(1970)
at ensomhet kan sees på som en følge av
teknologiens utvikling der vi stadig skaffer oss
fler og fler hjelpemidler som gjør oss mer og mer
uavhengige av andre.
Vi skaffer oss aktivt mer og mer av det som gjør
oss ulykkeligere:
«En enorm teknologi synes å ha satt seg selv
oppgaven å gjøre det unødvendig for alle
mennesker noen gang å måtte spørre andre om
noe som helst i løpet av dagliglivet. (-)
Vi søker mer og mer privathet, og føler oss mer
og mer fremmedgjorte og ensomme mens vi
gjør det.»
35. I boken ‘Det transparente selvet’ (1971)skriver
psykologen Sidney Jourard:
“Vi kamuflerer vårt sanne vesen overfor
andre for å beskytte oss selv mot kritikk eller
avvisning.
Vi må betale en høy pris for denne
beskyttelsen.
Når de andre i vårt liv vi ikke lærer oss å
kjenne på en sann måte, blir vi misforstått.
Når vi blir misforstått, spesielt av familie og
venner, bli vi det “ensomme
massemennesket”.
Enda verre er det at når vi lykkes i å skjule
vårt vesen overfor andre, har vi en tendens til
å miste kontakten med våre virkelige selv.
Dette tapet av kontakt med selvet bidrar til
sykdom i mange slags former.”
36. Internett, sosiale medier og
ensomhet:
Anneli Rufus skriver i
boken ‘Party of One: The
Loners Manifesto’:
“Internett er, for
einstøinger, et
absolutt og totalt
mirakel»
37. Ensomhetsevne og selvkultur:
Sivilisering er kultivering av
‘ensomhetsevnen’
Denne ensomhetsevnen er en
‘selvteknisk kompetanse’.
38. «Die eigentliche Malaise unserer Zeit
ist nicht die Einsamkeit selber,
sondern der Mangel an
Einsamkeitsfähigkeit.“
«Man darf nichts mehr allein machen,
weder essen noch schreiben, weder
arbeiten noch wohnen, weder
denken noch schlafen, weder reden
noch schweigen, weder weinen noch
glücklich sein; selbst allein sein darf
man nicht mehr allein; alles muss
gemeinsam veranstaltet werden.»
Odo Marquard, Plädoyer für die
Einsamkeitsfähigkeit
39. Ensomhetsteknikker og selv-
teknologier:
Thomas Macho: Mit sich allein. Einsamkeit als Kulturtechnik
(2000)
Ensomhet som være en aktiv selvinitiert kulturell teknikk, både
smertefull og lystfull: Munker, eremitter, ørkenfedre
"Hva består ensomhetsteknikker i? De lar seg helt generelt
karakteriseres som "fordoblingsteknikker", som strategier for
selvbetraktning. Den som ikke bare blir forlatt av alle
mennesker (som vanligvis fører til døden), men som overlever,
mestrer og former sin 'adskillelse', iscenesetter et slags forhold
til seg selv. Idet han oppfatter sin ensomhet uten å bli gal, deler
han seg minst i to skikkelser: som et vesen som er alene med
seg selv - og derfor egentlig er 'som to'."
40. Ensomhets-teknikker:
"Ensomhet 'snakker', den lokket og overtaler, i dette
ligger dens potensielle skadelighet. Den ensomme står i
fare for bokstavelig talt å bli 'snakket i hjel' , - og det av
seg selv (-)
For den som er alene, utsetter seg for mange stemmer:
uansett om han opplever dem som egne eller fremmede
stemmer (. -)
Ensomhetsteknikker er strategier for å initiere og å dyrke
selvopplevelser (herunder fantasien om forbilder og
'ledestemmer'); de fører til stimulering og disiplinering -
men ikke vilkårlig løsslipping - av den indre dialogen."
41. Ensomhet som selvteknikk:
Monastisismens ensomhetspraksiser
Munker, eremitter, ørkenfedrene:
Oppsøker ensomhet og ensomme
steder som ledd i selvkultivering og
for ‘å arbeide på seg selv’
“Det mennesket som sitter alene og i
ro har sluppet vekk fra tre kriger:
det å høre, det å snakke, det å se:
men det er én ting som den enkelt
hele tiden må kjempe med:
det er sitt eget hjerte.”
(St.Anthonius)
42. ‘Ensomhetssteder’:
"Ensomhetssteder kjennetegnes
vanligvis ikke bare ved fravær av
mennesker, men også ved sin
ensformighet og homogenitet:
ørkener, hav, skoger, stepper og
snøvidder danner (i det minste ved
første øyekast) monotone
omgivelser der man lett kan forville
seg.
Men nettopp denne ensartethet
favoriserer fremkomsten av
demonene, skikkelsene til den ‘store
andre', engler og skytsånder."