Avtale ude bi skolelederutdanning 2009

1t i i ,..
d>i‹,,,i.ffli»,,,hr.gttditr
›,_ forValtfiln~«
Oppdr gs
om utred
utt4k1gn rag fra Komullene
Statens standardavtaler om
konSulenttenester SSA-0
SSA-019-03-2009Difi

Statens standardavtale om utrednings- og utviklingsoppdrag fra Konsulent - Oppdragsavtalen
Direktoratet for forvaltning og IKT mars 2009
Avtale om konsulentoppdrag
Avtale om
(kort beskrivelse av oppdraget)
er inngått mellom:
Oslo Kommune Utdanningsetaten
(heretter kalt Konsulenten)
og
Handelshøyskolen BI
(heretter kalt Kunden)
Sted og dato:
Oslo
(Kundens navn) (Konsulentens navn)
Astrid Søgnen
Avtalen undertegnes i to eksemplarer, ett til hver part.
Henvendelser
Alle henvendelser vedrørende denne avtalen rettes til:
_
Hos Kunden:
Navn: Anne Tveitan Ferignac
Stilling: avdelingsdirektør
Telefon
etz: 21.•
Hos Leverandøren:
Navn: Morten Fjeldstad
Stilling: divisjonsdirektør bedriftsmarked
Telefon 46410093
E-post: ~511..4.1~fflE-post
vedlegg 2 - ssa-o kontrakt Bl.docx Side 2 av 17

Statens standardavtale om utrednings-og utviklingsoppdragfra Konsulent- Oppdragsavtalen
Direktoratet for forvaltningog IKTmars 2009
Innhold
Alminnelige bestemmelser 5
1.1 Avtalens omfang 5
1.2 Bilag til avtalen 5
1.3 Tolking- rangordning 5
1.4 Fremdriftsplanog leveringsdag 6
1.5 Partenesrepresentanter 6
1.6 Nøkkelpersonell 6
Endring, stansing og avbestilling 6
2.1 Endringav ytelsen etter avtaleinngåelsen 6
2.2 Midlertidigstansingav Oppdraget 7
2.3 Avbestilling 7
Konsulentens plikter 7
3.1 Konsulentensansvar og kompetanse 7
3.2 Bruk av standarder/metoder 7
3.3 Bruk av underleverandører 8
3.4 Lønns- og arbeidsvilkår 8
3.5 Fri programvare 8
Kundens plikter 9
4.1 Kundensansvarog medvirkning 9
4.2 Bruk av tredjepart 9
Partenes plikter 9
5.1 Møter 9
5.2 Ansvarfor underleverandørogtredjepart 10
5.3 Risiko og ansvarforkommunikasjonog dokumentasjon 10
5.4 Taushetsplikt 10
Vederlag og betalingsbetingelser 11
6.1 Vederlag 11
6.2 Fakturering 11
6.3 Forsinkelsesrente 11
6.4 -Betalingsmislighold 11
6.5 Prisendringer 12
Opphavs- og eiendomsrett 12
Konsulentens mislighold 12
8.1 Hva som anses sommislighold 12
8.2 Varslingsplikt 12
8.3 Tilleggsfrist 13
8.4 Avhjelp 13
8.5 Sanksjonerved mislighold 13
8.5.1 Tilbakelwld av ytelser 13
8.5.2 Dagbot vedforsinkelse 13
8.5.3 Prisavslag 13
8.5.4 Heving 14
8.5.5 Erstatning 14
8.5.6 Erstatningsbegrensning 14
Kundens mislighold 14
9.1 Hva som anses som mislighold 14
9.2 Varslingsplikt 15
9.3 Begrensningi Konsulentenstilbakeholdsrett 15
9.4 Erstatning 15
vedlegg 2 - ssa-o kontrakt.docx Side 3 av 17

Direktoratet for forvaltning og IKTmars 2009
10. Øvrige bestemmelser 15
10.1 Forsikringer 15
10.2 Overdragelse av rettigheter og plikter 15
10.3 Konkurs, akkord e. 1 16
10.4 Force majeure 16
11. Tvister 16
11.1 Rettsvalg 16
11.2 Forhandlinger 16
11.3 Melding 16
11.4 Domstols- eller voldgiftsbehandling 17

1. ALMINNELIGE BESTEMMELSER
1.1 AVTALENS OMFANG
Avtalen gjelder levering av tjenester knyttet til utrednings- og utviklingsoppgaver fra
Konsulenten hvor Konsulenten skal levere og være ansvarlig for et selvstendig
sluttresultat, heretter kalt Oppdraget.
Kunden har fremstilt sine behov og krav i bilag 1.
Konsulentens har spesifisert gjennomføringen av Oppdraget i bilag 2.
Omfanget og gjennomføringen av Oppdraget er nærmere beskrevet i de bilagene
som nedenfor er inkludert i avtalen.
Med avtalen menes denne generelle avtaleteksten med bilag.
1.2 BILAG TIL AVTALEN
Alle rup =Irr.Kai--væz,e,,sse _v (Ja eller Net) L
Bilag 1: Kundens beskrivelse av Oppdraget
Bilag 2: Konsulentens spesifikasjon av Oppdraget
Bilag 3: Prosjekt- og fremdriftsplan
Bilag 4: Administrative bestemmelser
Bilag 5: Samlet pris og prisbestemmelser
Bilag 6: Endringer i den generelle avtaleteksten
Bilag 7: Endringer i ytelsen etter avtaleinngåelsen
Andre bilag:
Tabell 1. Oversiktover bilag
1.3 TOLKING RANGORDNING
Endringer til den generelle avtaleteksten skal samles i bilag 6, med mindre den
generelle avtaleteksten henviser slike endringer til et annet bilag. Ved motstrid skal
følgende tolkingsprinsipper legges til grunn:
Den generelle avtaleteksten går foran bilagene.
Bilag 1 går foran de øvrige bilagene.
I den utstrekning det fremgår klart og utvetydig hvilket punkt eller hvilke punkter
som er endret, erstattet eller gjort tillegg til, skal følgende motstridprinsipper
gjelde:
Bilag 2 går foran bilag 1.
Bilag 6 går foran den generelle avtaleteksten.

Statensstandardavtaleomutrednings-ogutviklingsoppdragfra Konsulent- Oppdragsavtalen
Direktoratetfor forvaltningogIKTmars2009
Hvis den generelle avtaleteksten henviser endringer til et annet bilag enn
bilag 6, går slike endringer foran den generelle avtaleteksten.
Bilag 7 går foran de øvrige bilagene
1.4 FREMDRIFTSPLANOGLEVERINGSDAG
Konsulenten skal utføre Oppdraget i henhold til fremdriftsplanen i bilag 3.
Omfatter Oppdraget flere leveranser eller delleveranser, skal det i bilag 3 angis
leveringsdag for den enkelte leveranse.
1.5 PARTENESREPRESENTANTER
Hver av partene skal ved inngåelsen av avtalen oppnevne en representant som er
bemyndiget til å opptre på vegne av partene i saker som angår avtalen. Bemyndiget
representant for partene, og prosedyrer og varslingsfrister for eventuell utskiftning
av disse, spesifiseres nærmere i bilag 4.
1.6 NØKKELPERSONELL
Konsulentens nøkkelpersonell i forbindelse med utførelsen av Oppdraget skal
fremgå av bilag 4.
Skifte av nøkkelpersonell hos Konsulenten skal godkjennes av Kunden.
Godkjennelse kan ikke nektes uten saklig grunn.
Ved bytte av personell som skyldes Konsulenten bærer Konsulenten kostnadene
ved kompetanseoverføring til nytt personell.
2. ENDRING, STANSING OG AVBESTILLING
2.1 ENDRINGAVYTELSENETTERAVTALEINNGAELSEN
Hvis Kunden etter at avtalen er inngått, har behov for å endre kravene til ytelsene
eller andre forutsetninger for avtalen på en slik måte at ytelsenes karakter eller
omfang blir annerledes enn avtalt, kan Kunden be om endringsavtale.
Ved krav om endringer kan Konsulenten kreve justeringer i vederlag eller tidsplaner
hvis han sannsynliggjør et grunnlag for slike justeringer. Krav om justert vederlag
eller tidsplan må fremsettes senest samtidig med Konsulentens svar på Kundens
anmodning om endringsavtale.
Endringer av eller tillegg til den avtalte ytelsen skal avtales skriftlig. Konsulenten
skal føre en fortløpende katalog over slike endringer som utgjør bilag 7 og uten
ugrunnet opphoid gi Kunden en oppdatert kopi.
Kunden kan kreve at Oppdraget reduseres eller økes inntil tilsvarende 20 (tjue)
prosent av vederlaget for hele Oppdraget. Prisen skal i så fall endres tilsvarende
reduksjonen eller økningen. Konsulenten kan ikke kreve kompensasjon for slik
eventuell reduksjon.

Statens standardavtale om utrednings- og utviklingsoppdrag fra Konsulent Oppdragsavtalen
Konsulenten kan si opp avtalen med 30 (tretti) dagers varsel, hvis Kunden reduserer
eller øker Oppdragets innhold eller omfang med mer enn 20 (tjue) prosent.
2.2 MIDLERTIDIG STANSING AV OPPDRAGET
Kunden kan kreve at gjennomføringen av Oppdraget stanses midlertidig. Kravet skal
fremsettes skriftlig. Det skal opplyses når Oppdraget skal stanses og når det er
planlagt gjenopptatt.
Ved midlertidig stans skal Kunden erstatte:
Konsulentens dokumenterte kostnader knyttet til omdisponering av
personell.
Andre direkte kostnader som Konsulenten påføres som følge av
stansingen.
2.3 AVBESTILLING
Oppdraget kan avbestilles av Kunden med 30 (tretti) dagers skriftlig varsel.
Ved avbestilling før Oppdraget er fullført skal Kunden betale:
Det beløp Konsulenten har til gode for allerede utført arbeid.
Konsulentens dokumenterte merkostnader knyttet til omdisponering av
personell.
Andre direkte kostnader som Konsulenten påføres som følge av
avbestillingen.
Et gebyr på 4 (fire) prosent av avtalt vederlag for hele Oppdraget.
3. KONSULENTENS PLIKTER
3.1 KONSULENTENS ANSVAR OG KOMPETANSE
Oppdraget skal gjennomføres i samsvar med avtalen og skal utføres profesjoneft,
effektivt, og med høy faglig standard.
Konsulenten skal lojalt samarbeide med Kunden, og ivareta Kundens interesser.
Henvendelser fra Kunden skal besvares uten ugrunnet opphold.
Konsulenten skal uten ugrunnet opphold varsle om forhold Konsulenten forstår eller
bør forstå kan få betydning for Oppdragets gjennomføring, herunder eventuelle
forventede forsinkelser.
3.2 BRUK AV STANDARDER/METODER
Konsulenten skal benytte de standarder og/eller metoder eller lignende som Kunden
eventuelt har angitt i bilag 1.

Kunden skal gis mulighet til å kontrollere og etterprøve Konsufentens arbeid og at
oppgitte standarder/metoder følges.
3.3 BRUK AV UNDERLEVERANDØRER
Konsulentens bruk og utskifting av eventuell underleverandør skal godkjennes
skriftlig av Kunden. Godkjennelse kan ikke nektes uten saklig grunn.
Underleverandør som er godkjent skal angis i bilag 4.
3.4 LØNNS- OG ARBEIDSVILKAR
For avtaler som omfattes av forskrift 8. februar 2008 nr 112 om lønns- og
arbeidsvilkår i offentlige kontrakter gjelder følgende:
Konsulenten skal sørge for at ansatte i egen organisasjon og ansatte hos eventuelle
underleverandører kke har dårligere lønns- og arbeidsforhold enn det som følger av
landsomfattende tariffavtale eller det som er normalt for vedkommende sted og yrke.
Dette gjelder bare for ansatte som direkte medvirker til oppfyllelse av Konsulentens
forpliktelser under avtalen.
Alle avtaler Konsulenten inngår og som innebærer utførelse av arbeid under denne
avtalen skal inneholde tilsvarende forpliktelser.
Dersom Konsulenten ikke oppfyller denne forpliktelsen, har Kunden rett til å holde
tilbake deler av kontraktssummen, tilsvarende ca 2 (to) ganger innsparingen for
Konsulenten, inntil det er dokurnentert at forholdet er bragt i orden.
Konsulenten skal på forespørsel fra Kunden legge frem dokumentasjon om de
lønns- og arbeidsvilkår som blir benyttet. Kunden og Konsulenten kan hver for seg
kreve at opplysningene skal legges frem for en uavhengig tredjepart som Kunden
har gitt i oppdrag å undersøke om kravene i denne bestemmelsen er oppfylt.
Konsulenten kan kreve at tredjeparten skal ha undertegnet en erklæring om at
opplysningene ikke vil bli benyttet for andre formål enn å sikre oppfyllelse av
Konsulentens forpliktelse etter denne bestemmelsen. Dokumentasjonsplikten
gjelder også underleverandører.
Dersom en uavhengig tredjepart kommer til at kravene i denne bestemmelsen ikke
er oppfylt, og Konsulenten bestrider dette, kan Kunden kreve at Konsulenten og
underleverandører legger frem dokumentasjon for Kunden om de lønns- og
arbeidsvilkår som blir benyttet.
3.5 FRI PROGRAMVARE
Med fri programvare menes programvare som blir tilbudt under alminnelig
anerkjente fri programvarelisenser.
Hvis det skal benyttes fri programvare i forbindelse med Oppdraget skal dette
spesifiseres i bilag 2, og kopi av de lisensbetingelsene som gjelder for den aktuelle
fri programvaren (fri programvare lisens) skal vedlegges.
vedlegg 2 - ssa-okontrakt.docx Side 8 av 17

Konsulenten skal påse at det ikke benyttes fri programvare med lisensbetingelser
som er uforenlige med kravene til leveransen eller som er uforenlige med
lisensbetingelsene som gjelder for annen programvare som inngår i leveransen.
Konsulenten skal bare benytte fri programvare som etter en forsvarlig vurdering fra
Konsulentens side ikke krenker tredjeparts rettigheter og som tilbys under alminnelig
anerkjente fri programvare lisenser.
For de deler av leveransen som er basert på fri programvare, herunder tilpasning og
videreutvikling av denne, får Kunden de rettigheter som er nødvendige for å kunne
videredistribuere resultatet under den aktuetle fri programvare lisensen, eller under
en kompatibel fri programvare lisens hvis dette er spesifisert i bilag 2. Rettighetene
omfatter tilgang til kildekode med tilhørende spesifikasjoner og dokumentasjon.
KUNDENS PLIKTER
4.1 KUNDENS ANSVAR OG MEDVIRKNING
Kunden skal lojalt medvirke til Oppdragets gjennomføring.
Henvendelser fra Konsulenten skal besvares uten ugrunnet opphold.
Kunden skal uten ugrunnet opphold varsle om forhold Kunden forstår eller bør forstå
kan få betydning for Oppdragets gjennomføring, herunder eventuelle forventede
forsinkelser.
4.2 BRUK AV TREDJEPART
Kunden kan fritt engasjere tredjepart til å bistå seg i forbindelse med sine oppgaver
under avtalen. Konsulenten skal varsles om engasjementet. Konsulenten kan
motsette seg engasjementet hvis han påviser at det vil medføre vesentlig
forretningsmessig ulempe for ham.
Tredjepart som benyttes skal angis i bilag 4.
PARTENES PLIKTER
5.1 MØTER
Dersom en part finner det nødvendig, kan parten med minst 3 (tre) virkedagers
varsel innkalle til møte med den annen part for å drøfte avtaleforholdet og måten
avtaleforholdet blir gjennomført på.
Annen frist og rutiner for møtene kan avtales i bilag 4.

Statensstandardavtaleomutrednings-ogutviklingsoppdragfra Konsulent- Oppdragsavtalen
Direktoratetfor forvaltningogIKTmars2009
5.2 ANSVARFORUNDERLEVERANDØROGTREDJEPART
Dersom en av partene engasjerer tredjepart eller underleverandør til å utføre
arbeidsoppgaver som følger av denne avtalen, er parten fullt ansvarlig for utførelsen
av disse oppgavene på samme måte som om parten selv stod for utførelsen.
5.3 RISIKOOGANSVARFORKOMMUNIKASJONOGDOKUMENTASJON
Begge parter skal sørge for forsvarlig kommunikasjon, oppbevaring og
sikkerhetskopiering av dokumenter og annet materiale av betydning for Oppdraget
uansett form, herunder e-post og annet elektronisk lagret materiale.
Konsulenten har risikoen og ansvaret for alt materiale uansett form, som skades
eller ødelegges mens de befinner seg under Konsulentens kontroll.
5.4 TAUSHETSPLIKT
Informasjon som partene blir kjent med i forbindelse med avtaten og
gjennomføringen av avtalen skal behandles konfidensielt, og ikke gjøres tilgjengelig
for utenforstående uten samtykke fra den annen part.
Hvis Kunden er en offentlig virksomhet er taushetsplikt etter denne bestemmelsen
ikke mer omfattende enn det som følger av lov 10. februar 1967 om
behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) eller tilsvarende
sektorspesifikk regulering.
Taushetsplikt etter denne bestemmelsen er ikke til hinder for utlevering av
informasjon som kreves fremlagt i henhold til lov eller forskrift, herunder offentlighet
og innsynsrett som følger av lov 19. mai 2006 om rett til innsyn i dokument i
offentleg verksemd (offentleglova). Om mulig, skal den annen part varsles før slik
informasjon gis.
Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene brukes når ingen berettiget
interesse tilsier at de holdes hemmelig, for eksempel når de er alminnelig kjent eller
alminnelig tilgjengelig andre steder.
Partene skal ta nødvendige forholdsregler for å sikre at uvedkommende ikke får
innsyn i eller kan bli kjent med taushetsbelagt informasjon.
Taushetsplikten gjelder partenes ansatte, underleverandører og tredjeparter som
handler på partenes vegne i forbindelse med gjennomføring av avtalen. Partene kan
bare overføre taushetsbelagt informasjon til slike underleverandører og tredjeparter i
den utstrekning dette er nødvendig for gjennomføring av avtalen, forutsatt at disse
pålegges plikt til konfidensialitet tilsvarende dette punkt 7.3.
Taushetsplikten er ikke tll hinder for at partene kan utnytte erfaring og kompetanse
som opparbeides i forbindelse med gjennomføringen av avtalen.
Taushetsplikten gjelder også etter at avtalen er opphørt. Ansatte eller andre som
fratrer sin tjeneste hos en av partene skal pålegges taushetsplikt også etter
fratredelsen om forhold som nevnt ovenfor. Taushetsplikten opphører fem (5) år
etter leveringsdag, med mindre annet følger av lov eller forskrift.
vedlegg 2 - ssa-o kontrakt,docx Side10av17

Statens standardavtale om utrednings- og utvildingsoppdragfra Konsulent- Oppdragsavtalen
6. VEDERLAG OG BETAL1NGSBETINGELSER
6.1 VEDERLAG
Alle priser og nærmere betingelser for det vederlaget Kunden skal betale for
Konsulentens ytelser fremgår av bilag 5.
Utlegg dekkes bare i den grad de er avtalt. Reise- og diettkostnader skal
spesifiseres særskilt, og dekkes etter Statens gjeldende satser hvis ikke annet er
avtalt. Reisetid faktureres bare hvis det er avtalt i bilag 5.
Med mindre annet er angitt i bilag 5 er alle priser oppgitt eksklusive merverdiavgift.
Alle priser er i norske kroner.
Dersom vederlaget skal baseres på løpende timer, skal et estimat for antall timer
angis i bilag 5. Dersom Konsulenten ser at estimatet vil overskrides med mer enn 10
(ti) prosent skal Konsulenten straks varsle Kunden skriftlig. I varselet skal
Konsulenten angi årsaken til overskridelsen, samt estimert tid for gjenstående
arbeid. Eventuell prisreduksjon ved overskridelse av estimat er angitt i bilag 5.
6.2 FAKTURERING
Vederlag og utlegg skal faktureres til de tider som fremgår av bilag 5. Vederlag
basert på løpende timer faktureres etterskuddsvis pr. måned hvis ikke annet er
avtalt i bilag 5. I så fall skal fakturert beløp gjelde den tid som er medgått frem til
faktureringstidspunktet, samt eventuell dekning av utgifter påløpt i samme tidsrom.
Konsulentens fakturaer skal spesifiseres og dokumenteres slik at Kunden enkelt kan
kontrollere fakturaen i forhold til det avtalte vederlag. Alle fakturaer for løpende timer
skal være vedlagt detaljert spesifikasjon over påløpte timer. Utlegg skal angis
særskilt.
Betaling skal skje etter faktura per 30 (tretti) kalenderdager.
6.3 FORSINKELSESRENTE
Hvis Kunden ikke betaler til avtalt tid har Konsulenten krav på rente av det beløp
som er forfalt til betaling, i henhold til lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved
forsinket betaling m.m. (forsinkelsesrenteloven).
6,4 BETALINGSMISLIGHOLD
Hvis forfalt vederlag med tillegg av forsinkelsesrenter ikke er betalt innen 30 (tretti)
kalenderdager fra forfall, kan Konsulenten sende skriftlig varsel til Kunden om at
avtalen vil bli hevet dersom oppgjør ikke er skjedd innen 60 (seksti) kalenderdager
etter at varselet er mottatt.
Heving kan ikke skje hvis Kunden gjør opp forfalt vederlag med tillegg av
forsinkelsesrenter innen fristens utløp.
vedlegg 2 - ssa-o kontra kt.docx Side 11 av 17

6.5 PRISENDR1NGER
Prisene kan endres i den utstrekning regler eller vedtak for offentlige avgifter endres
med virkning for Konsulentens vederlag eller kostnader.
Timeprisen kan under enhver omstendighet endres hvert årsskifte, begrenset oppad
til et beløp som tilsvarer økningen i Statistisk sentralbyrå sin konsumprisindeks
(hovedindeksen) med utgangspunkt i indeksen for den måned avtalen ble inngått,
med mindre annen indeks er avtalt i bilag 5.
Eventuelle andre bestemmelser om prisendringer fremgår av bilag 5.
OPPHAVS- OG EIENDOMSRETT
Eiendomsrett, opphavsrett og andre relevante materielle og immaterielle rettigheter
til Oppdragets resultater tilfaller Kunden når betaling er skjedd, med mindre annet er
avtalt i bilag 6, og med de begrensninger som følger av annen avtale eller ufravikelig
lov.
Rettighetene omfatter også rett til endring og videreoverdragelse, jf lov 12. mai 1961
nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) § 39b.
Konsulenten beholder rettighetene til egne verktøy og metodegrunnlag. Begge
parter kan også utnytte generell kunnskap (know-how) som ikke er taushetsbelagt
som de har tilegnet seg i forbindelse med Oppdraget.
KONSULENTENS MISLIGHOLD
8.1 HVA SOMANSESSOM MISLIGHOLD
Det foreligger mislighold fra Konsulentens side hvis ytelsen ikke er i samsvar med
de funksjoner, krav og frister som er avtalt. Det foreligger også mislighold dersom
Konsulenten ikke oppfyller øvrige plikter etter avtalen.
Det foreligger likevel ikke mislighold hvis situasjonen skyldes Kundens forhold eller
force majeure.
Kunden skal reklamere skriftlig uten ugrunnet opphold etter at misligholdet er
oppdaget eller burde vært oppdaget.
8.2 VARSLINGSPL1KT
Hvis Konsulentens ytelser ikke kan leveres som avtalt, skal Konsulenten så raskt
som mulig gi Kunden skriftlig varsel om dette. Varselet skal angi årsak til problemet
og så vidt mulig angi når ytelsen kan leveres. Tilsvarende gjelder hvis det må antas
ytterligere forsinkelser etter at første varsel er gitt.

8.3 T1LLEGGSFRIST
Konsulenten kan be om tilleggsfrist som må godkjennes skriftlig av Kunden for å
kunne gjøres gjeidende.
For den perioden tilleggsfristen løper, kan Kunden ikke gjøre gjeldende dagbot eller
erstatning.
Tilleggsfrist har ingen virkning for Kundens rett til dagbot eller erstatning som er
opparbeidet før tilleggsfristen.
8.4 AVHJELP
Konsulenten skal påbegynne og gjennomføre arbeidet med å avhjelpe misligholdet
uten ugrunnet opphold, ved utbedring, omlevering eller tilleggslevering uten ekstra
kostnad for Kunden.
8.5 SANKSJONERVEDM1SLIGHOLD
8.5.1 Tilbakehold av ytelser
Ved Konsulentens mislighold kan Kunden holde betalingen tilbake, men ikke
åpenbart mer enn det som er nødvendig for å sikre Kundens krav som følger av
misligholdet, Konsulenten kan ikke holde tilbake ytelser som følge av Kundens
mislighold med mindre misligholdet er vesentlig.
8.5.2 Dagbot ved forsinkelse
Blir ikke avtalt tidspunkt for levering, eller annen frist som partene i bilag 3 har
knyttet dagbøter til, overholdt, og det ikke skyldes force majeure eller Kundens
forhold, foreligger en forsinkelse fra Konsulentens side som gir grunnlag for dagbot.
Dagboten påløper automatisk. Dagboten utgjør 0,15 prosent av samlet vederlag for
leveransen (kontraktssummen) ekskl. merverdiavgift for hver kalenderdag
forsinkelsen varer, men begrenset til maksimalt 100 (hundre) kalenderdager.
Andre dagbotsatser og annen løpetid for dagboten kan avtales i bilag 5.
Så lenge dagboten løper, kan Kunden ikke heve avtalen. Denne tidsbegrensningen
gjelder imidlertid ikke hvis Konsulenten, eller noen denne svarer for, har gjort seg
skyldig i forsett eller grov uaktsomhet.
Hvis bare en del av den avtalte ytelsen er forsinket, kan Konsulenten kreve en
nedsettelse av dagboten som står i forhold til Kundens mulighet til å nyttiggjøre seg
den del av ytelsen som er levert.
8.5.3 Prisavslag
Hvis det tross gjentatte forsøk ikke har lykkes Konsulenten å avhjelpe en mangel,
kan Kunden kreve forholdsmessig avslag i kontraktssummen. Prisavslag er
kompensasjon for redusert verdi av det leverte, og er uavhengig av eventuell
erstatning.

8.5.4 Heving
Dersom det foreligger vesentlig mislighold, kan Kunden etter å ha gitt Konsulenten
skriftlig varsel og rimelig frist til å bringe forholdet i orden, heve avtalen med
øyeblikkelig virkning.
Kunden kan heve hele eller deler av avtalen med øyeblikkelig virkning hvis ytelsen
er vesentlig forsinket. Vesentlig forsinkelse foreligger når levering ikke er skjedd når
maksimal dagbot er nådd, eller etter utløpet av en tilleggsfrist hvis den utløper
senere.
Hvis misligholdet er av en slik art at Kunden har lite eller ingen nytte av det leverte
kan Kunden i forbindelse med heving kreve tilbakebetalt vederlag for løpende timer
og eventuelle utgifter som Konsulenten har mottatt under avtalen, med tillegg av
renter, tilsvarende NIBOR pluss 1 (en) prosent, fra det tidspunkt betaling er skjedd.
For øvrig skal Kunden betale for ytelser som var kontraktsmessig levert før
hevingstidspunktet i den utstrekning Kunden kan utnytte disse ytelsene som
forutsatt.
8.5.5 Erstatning
Kunden kan kreve erstattet ethvert direkte tap som med rimelighet kan tilbakeføres
til forsinkelse, mangel eller annet mislighold fra Konsulentens side, med mindre
Konsulenten godtgjør at misligholdet eller årsaken til misligholdet ikke skyldes
Konsulenten.
Dagbøter kommer til fradrag i eventuell erstatningen for samme forsinkelse.
8.5.6 Erstatningsbegrensning
Erstatning for indirekte tap kan ikke kreves. Tap av data anses som indirekte tap,
bortsett fra hvor dette skyldes datahåndtering som er Konsulentens ansvar under
avtalen.
Samlet erstatning i avtaleperioden er begrenset til et beløp som tilsvarer
kontraktssummen ekskl. merverdiavgift eller et avtalt estimat for Oppdraget.
Disse begrensningene gjelder imidlertid ikke hvis Konsulenten eller noen denne
svarer for, har utvist grov uaktsomhet eller forsett
9. KUNDENS MISLIGHOLD
9.1 HVA SOM ANSESSOM MISLIGHOLD
Det foreligger mislighold fra Kundens side hvis Kunden ikke oppfyller sine plikter
etter avtalen.
Det foreligger likevel ikke mislighold hvis situasjonen skyldes Konsulentens forhold,
eller forhold som anses som force majeure.
Konsulenten skal reklamere skriftlig uten ugrunnet opphold etter at misligholdet er
oppdaget eller burde vært oppdaget.

9.2 VARSL1NGSPLIKT
Hvis Kunden ikke kan overholde sine plikter etter avtalen, herunder frister, skal
Kunden så raskt som mulig gi Konsulenten skriftlig varsel om dette. Varselet skal
angi årsak til problemet og så vidt mulig angi når Kunden igjen kan overholde avtalt
plikt,
9.3 BEGRENSNING I KONSULENTENSTILBAKEHOLDSRETT
Konsulenten kan ikke holde tilbake ytelser som følge av Kundens mislighold, med
mindre misligholdet er vesentlig.
9.4 ERSTATNING
Konsulenten kan kreve erstattet ethvert direkte tap som med rimelighet kan
tilbakeføres til misligholdet, med mindre Kunden kan godtgjøre at misligholdet ikke
kan tilskrives Kunden.
Erstatningsbegrensningen i punkt 8.5.6 gjelder tilsvarende,
10. ØVR1GE BESTEMMELSER
10.1 FORSIKRINGER
Hvis Kunden er en offentlig virksomhet, står Kunden som selvassurandør. Hvis
Kunden ikke står som selvassurandør, plikter Kunden å ha forsikringer som er
tilstrekkelige til å dekke de kravene fra Konsulenten som følger av Kundens risiko
eller ansvar etter denne avtalen innenfor rammen av alminnelige forsikringsvilkår.
Konsulenten plikter å ha forsikringer som er tilstrekkelige til å dekke ethvert krav fra
Kunden som følger av Konsulentens risiko eller ansvar etter denne avtalen innenfor
rammen av alminnelige forsikringsvilkår. Denne forpliktelsen anses oppfylt dersom
Konsulenten tegner ansvars- og risikoforsikring på vilkår som anses som ordinære
innenfor norsk forsikringsvirksomhet.
10.2 OVERDRAGELSEAV RETTIGHETEROG PLIKTER
I den grad Kunden er en offentlig virksomhet kan Kunden overdra sine rettigheter og
plikter etter denne avtalen til annen offentlig virksomhet. Den virksomheten som får
rettigheter og plikter overdratt er berettiget til tilsvarende vilkår, såfremt avtalens
rettigheter og plikter overdras samlet.
Konsulenten kan bare overdra sine rettigheter og plikter etter avtalen med skriftlig
samtykke fra Kunden. Dette gjelder også hvis Konsulenten slås sammen med et
annet selskap, deles i flere selskaper eller hvis overdragelsen skjer til et
datterselskap eller annet selskap i samme konsern. Samtykke kan ikke nektes uten
saklig grunn,

Retten tUvederlag etter denne avtalen kan fritt overdras. Slik overdragelse fritar ikke
vedkommende part fra hans forpliktelse og ansvar.
10.3 KONKURS,AKKORDE. L.
Hvis det i forbindelse med Konsulentens virksomhet åpnes gjeldsforhandlinger,
akkord eller konkurs eller annen form for kreditorstyring gjør seg gjeldende, har
Kunden rett til å heve avtalen med øyeblikkelig virkning.
10.4 FORCE MAJEURE
Skulle det inntreffe en ekstraordinær situasjon som ligger utenfor partenes kontroll
som gjør det umulig å oppfylle plikter etter denne avtalen og som etter norsk rett må
regnes som force majeure, skal motparten varsles om dette så raskt som mulig. Den
rammede parts forpliktelser suspenderes så lenge den ekstraordinære situasjonen
varer. Den annen parts motytelse suspenderes i samme tidsrom.
Motparten kan i force majeure-situasjoner bare heve avtalen med den rammede
parts samtykke, eller hvis situasjonen varer eller antas å ville vare lenger enn 90
(nitti) kalenderdager regnet fra det tidspunkt situasjonen inntrer, og da bare med 15
(femten) kalenderdagers varsel.
I forbindelse med force majeure-situasjoner har partene gjensidig informasjonsplikt
overfor hverandre om alle forhold som må antas å være av betydning for den annen
part. Slik informasjon skal gis så raskt som mulig.
11. TVISTER
11.1 RETTSVALG
Partenes rettigheter og plikter etter denne avtalen bestemmes i sin helhet av norsk
rett.
11.2 FORHANDLINGER
Dersom det oppstår tvist mellom partene om tolkningen eller rettsvirkningene av
avtalen, skal tvisten først søkes løst gjennom forhandlinger.
11.3 MEKLING
Dersom en tvist i tilknytning til denne avtalen ikke blir løst etter forhandlinger, kan
partene forsøke å løse tvisten ved mekling.
Partene kan velge å legge Den Norske Advokatforenings regler for mekling ved
advokat til grunn, eventuelt modifisert slik partene ønsker. Det forutsettes at partene
blir enige om en mekler med den kompetansen partene mener passer best i forhold
til tvisten.
Den nærmere fremgangsmåten for mekling bestemmes av mekleren, i samråd med
partene.

Direktoratet for forvaltning ogila mars 2009
11.4 DOMSTOLS- ELLER VOLDGIFTSBEHANDLING
Dersom en tvist ikke blir løst ved forhandlinger eller mekling, kan hver av partene
forlange tvisten avgjort med endelig virkning ved norske domstoler.
Kundens forretningsadresse er verneting.
Partene kan alternativt avtale at tvisten blir avgjort med endelig virkning ved voldgift
i Norge i henhold til lov 14. mai 2004 nr. 25 om voldgift (voldgiftsloven).

Oslokommune
Utdanningsetaten
Bilag 1 Kundens beskrivelse av Oppdraget
Kundenskrav til Oppdragetbeskrivesher. Dette gir grunnlagfor hva som skal leveres fra Konsulenten
til slutt, og har også betydningfor hva som regnessom manglerosv.
Avtalen punkt 1.1 Avtalens omfang
KRAVSPESIFIKASJONGRUNNUTDANNINGI
SKOLELEDELSE
1. INNLEDNING
Gode skoleledere er av stor betydning for å heve kvaliteten i skolen. Leverandøren skal bidra til at
skoleledere i Oslo får solide kunnskaper om ledelse av en skole som har høye ambisjoner på elevenes
vegne.
Grunnutdanning i skoleledelse skal ha et deltids forløp. Studiet skal tilsvare det nasjonale
utdanningstilbudet for rektorer.
Studiet skal være praksisnært, og det forventes at studentene skal være i full jobb ved siden av studiet.
2, 111INIMUMSKRAV
Følgende minimumskrav til ytelsen skal dekkes.
2.1 Krav til studiets innhold
2.1.1 Rammene for studiet
Studiet skal gi 30 studiepoeng.
Grunnutdanningen skal både gi en plattform for påbygning med videre masterstudium, samtidig
som grunnutdanningen skal stå på egne ben for de studenter som kun gjennomfører
grunnutdanningen.
Alt vedrørende gjennomføringen av oppdraget skal være inkludert i prisen for ytelsen, herunder
kostnader i forbindelse med lokaler, forelesere, veiledning, eksamen, annet
undervisningsmateriell enn pensumbøker, administrasjon, reise, bevertning mv for
leverandørens og underleverandørers personell etc.
Det er oppdragsgivers ansvar å sørge for dekning av studentenes utgifter til pensumlitteratur,
reise og opphold i forbindelse med gjennomføringen av studiet.
Leverandøren står fritt til selv å ta inn andre studenter på studiet. Likevel slik at antallet
studenter per samling ikke samlet overstiger 50 studenter.
2.1.2 Emner som minimum skal dekkes
Grunnutdanningen skal ha et faglig innhold tilsvarende det nasjonale programmet og skal dekke
følgende emner:
Elevenes læringsresultater og læringsmiljø
Styring og endring, herunder utdanningsøkonomi
Samarbeid og organisasjonsbygging, veiledning av lærere
Utvikling og endring
Forhold til lederrollen
Utdanningsetaten Besoksadresse: Tekfon: 02 180 Org.nr.:976820037
Stromsveien102 Telefaks:22 65 79 71
0663OSLO
Postadresse: postmottak@ude.oslo.kornmtme.no
711- ,1,7 Arnn A07 A

2.1.3 Undervisning,veiledningog oppfolgingavstudenter
Studiet skal inldudere utvikling av egen lederolle og lederadferd.
Undervisning og veiledning må holde høy kvalitet
Nye, moderne undervisningsformer —stor grad av deltakelse, case, diskusjoner
Tett oppfølging av deltakernes faglige utvilding
Vurderingene må være formative —vurdering for læring —og
vurderingskriteriene må være kjent blant studentene
2.1.4 Arbeidskrav og evaluering
Oppgaver, essays, eksamen må gjenspeile/ ta utgangspunkt i reelle utfordringer —så
langt det er mulig - utfordringer den enkelte deltaker har på egen skole.
2.1.5 Eksamen
Alle studenter skal gjennomføre eksamen etter endt studieår.
2.2 Krav til gjennomføring av oppdraget
Oppdragsgiver vil foreta utvelgelsen av studentene og ska1gi leverandøren liste over påmeldte
studenter så snart som mulig etter tildeling av kontrakt. Kun motiverte og egnede studenter vil
av oppdragsgiver bli påmeldt til studiet.
Studieoppstart for studentene skal være i januar/februar 2012
Undervisningsforløpet skal normalt være basert på fysiske samlinger i leverandørens tilbudte
lokaler, men andre undervisningsformer kan også være aktuelle.
En av samlingene skal gjennomføres hos leverandørens samarbeidende institusjoner i utlandet.
Undervisningen ved disse samlingene skal gjennomføres av relevante fagpersoner tilknyttet
disse institusjonene.
Undervisningen, samlingene skal, i så stor utstrekning som mulig, legges utenom elevenes
skoledager.
2.3 Krav til sted for ytelsen
Det er leverandørens ansvar å sørge for lokaler. Undervisningslokalene skal være egnet for
undervisningen.
Undervisningslokalene, kantine/spiserom og wc, herunder adkomsten til disse lokalene, skal
være utformet på en slik måte at de kan benyttes av flest mulig, herunder funksjonshemmede.
Foruten eventuell samling hos underleverandør i utlandet, skal undervisningen holdes i 0s1o.
Dette fordi samtlige av studentene arbeider i Oslo og bor i rimelig avstand til Oslo. Om
studietilbudet vil medføre omfattende reising, fryktes det at godt kvalifiserte studenter vil takke
nei til tilbudet.

Bilag2 Konsulentens spesifikasjon av Oppdraget
LIANDELSHØYSKOLENBIS SPESIFIKASJONAV OPPDRAGET
Innledning
Utdanningsetaten,Oslo kommunehar lagtfølgende premisserfor dennebestillingen:
"Godeskoleledere er av stor betydningfor å heve kvaliteten skolen, Leverandørenskal
bidratil at skoleledere i Oslofår solidekunnskaperom ledelseav en skolesom har høye
ambisjonerpå elevenes vegne".
...og videre:
"Grunnutdanningi skoleledelse skal ha et deltidsforløp. Studietskal tilsvaredet nasjonale
utdanningstilbudetfor rektorer.
Studietskal værepraksismert, og detforventes at studenteneskal være ifull jobb ved siden av
studiet".
Vi leverer et ti1budsom etter vår vurderingfullt ut er i samsvarmed disseprernissene.Vår
versjon av det nasjonale utdanningstilbuoletfor rektorer er nettoppkarakterisertved et fokus
på endring av skolen med særlig siktepå å øke eleveneslæringsmiljø,læringsresultaterog
dermedreelt læringsutbytte.
Tilfredsstillelse av minimumskravene
Grunnutdaimingenpå 30 poeng somher tilbys er samtidigen plattform for påbygning til full
Master of Mangement-gradmed spesialiseringi skoleledelse. Vi noterer oss at oppdragstaker
ha rett til å ta inn studenter utover det antalletOslo kommunebenytter, dog ikke over 50
studenter.
Vi noterer oss at grunnutdanningenskal dekke følgende emner:
Elevenes læringsresultaterog læringsmiljø
Styring og endring,herunderutdanningsøkonomi
Samarbeld og organisasjonsbygging,veiledningav lærere
Utvikling og endring
Forhold til 1ederrollen
det følgende gir vi derfor en relativt fyldigbeskrivelse av våre intensjoner med det
programmetvi tilbyr. (Under skilleark9.3presenteres det av BIs Undervisningsutvalgformelt
fagliggodkjentprogram). Vi legger til grunn at de emner som er beskrevet over fullt ut kan
dekkesav vårt tilbud.
Nærmere om de enkelte delkursene
Utdanningsøkonomiogeffektivitet,Delkurs1
KursansvarligførsteamanuensisHansBonesrønning,ISØ/NTNtl
Følgendehovedtema dekkes:
Skolens samfunnsoppdrag,lov og forskriftog nasjona1eog lokale mål for skolen
Hva kjennetegneren effektiv,rettferdigog meningsfull.skole?
Forbedring av skolens kvalitet
kf:

2
Skolenssannfunnsoppdrag,lovogforskriftognasjonaleoglokalemålforskolen
Det viktigste legale grunnlaget for skolens arbeid og drift gjennomgås slik det er fastsatt av
nasjonale myndigheter (Opplæringsloven med forskrifter med mer). Skolens
samfunnsoppdragspeiles imidlertid både i de nasjonalemål som settes for skolen og de lokale
mål gjennom skolens innplassering i det kommunale styringssystem. Hvordan nasjonale og
lokale mål står i forhold til hverandre, og mulige utviklingslinjer i forståelsenog fastsettelsen
av mål på ulike forvaltningsnivå gjennomgås og diskuteres. Når en skoleledelseshandlinger
er i samsvarmed mandat, lov og plan, har ledelsen en legal kvalitet. Det kan imidlertid oppstå
konflikter mellom denne legale kvaliteten og det som kalles legitim kvalitet hvor en leders
handlingeneer i samsvar med begrunnede oppfatninger og forventninger og nyter stor tillit i
egen organisasjon. Det kan mao. oppstå konflikter mellom de retningslinjene som gis, for
eksempel gjennom overordnede planer fra politiske myndigheter, og de oppfatningene
medarbeiderne i organisasjonen har av hva som er profesjonell yrkesutøvelse. Lederen vil
slites mellom ulike lojaliteter. Skoleledelsen kan ofte komme opp i situasjoner der de må
velgeom de primært skal være lojale mot lærerne, elever og foresatte, sine overordnede,
nasjonal læreplan eller sitt eget pedagogiske grunnsyn. I en rektorutdanning vil det være
sentralt å utviklerektorenes kompetansetil å håndtere slike dilemmaer.
Hvakjennetegnereneffektiv,rettferdigogmeningsfullskole?
En betydelig del av utdanningsøkonomisk forskning handler om å forstå sammenhengen
mellom styringssystemerog atferden til aktørenei skolen,Denne forskningenutgjør et viktig
kunnskapsgrunnlagfor undervisning for skoleledereinnenfor både det tema som omtales her
og det som følger nedenfor, om hvordankan vi oppnå forbedringer av skolenskvalitet.
Et avgjørendekriterium for å vurdere om skolen er effektiv, rettferdig og meningsfull er om
skolenelykkes i å bibringe elevene kunnskaperog ferdigheter som gjør dem til velfungerende
individer i arbeidsm.arkedetog i det bredere samfunnet. Med en effektiv skole forstås skoler
som er i stand til å transformere ressursinnsats til gode elevresultater for alle elever, en
rettferdigskole er en skole som sørgerfor at alle eleverfår like muligheter og at de med dårlig
utgangspunktkompenseres slik at de oppnår god funksjonsevne, og endelig en meningsfull
skole er en skole som gir elevene kunnskaper og ferdigheter som samfunnet etterspør.
Undervisningen vektlegger styringssystemenes betydning for å generere gunstige utfall, og
diskuterer med utgangspunkt i eksisterende empirisk forskning hvordan aktører i skolen
reagerer på endrede styringsbetingelser. I denne forbindelse fremheves betydningen av de
insentiveneaktørene stilles ovenfor i ulikestyringsopplegg.
Forbedringavskolenskvalitet
Skolen står overfor et stort antall mål som skal realiseres. Målene er heller ikke alltid like
presise og klare. Det er følgelig nødvendig med en gjennomgående diskusjon om hvordan
disse bør og kan operasjonaliseres og forstås slik at de blir retningsgivende for skolens
ledelse. I noen grad vil det antagelig også være nødvendigå spesifisere eller avgrense målene.
Selv om elevers læringsutbytte de siste årene har fått stor oppmerksomhetnår kvalitetssvikt i
skolen diskuteres vil kvalitet i skolen også i fremtiden i betydelig grad måtte handle om de
sosiale og mentalhygieniskemålsettingeri skolens legale grunnlag.
En fornuftig tilnæring til diskusjonen om kvalitet må derfor rette seg mot at undervisningen
presenterer dokumentasjon på at forbedring av skolens kvalitet er viktig for økonomiens og

3
• velferdssamfunnets framtid. Videre diskuteres hvordan forbedringsarbeidet bør foregå:
Utdanningsøkonomer vektlegger at forbedringsarbeidet primært bør være erfaringsbasert og
foregå gjennom eksperimentering og systematisk evaluering. I denne sammenheng er det av
avgjørendebetydning at innovasjonsinsentiveneer sterke.
Forelesere
Professor Johan From, BI (tema 1)
FørsteamanuensisHans Bonesrønning,ISØ, NTNU (tema2 og 3)
Styringogendring,Delkurs2
(NB!Dette delkurset leggesnormalt til London.Intensjonen med ekskursjonen er å
gi samme kunnskap som angitt i det følgende.Defagligemålene følger den
spesifikasjon som er angitt i programmets offisiellegodkjenningsdokument
(se skilleark 9.31);men gjennomføringsformen avviker naturlig nok.Viviser til
nærmere beskrivelse under skilleark 7.3.3!)
KursansvarligprofessorJohanFrom,Handeishøyskolen131
Følgende hovedtema dekkes:
Reformer i offentlig sektor—skolereformeri kontekst
Sko1ensom del av et styringssystem,politisk system og samfunnsaktør
Demokrati og effektivitet
AdI. Reformeri offentligsektor— skolereformerikontekst
Dagens skolereformer likner i liten grad på tidligere tiders skolereformer. Skolereformene er
blitt mer like reformer som vi i de siste 10-15 årene har sett gjennomført for en rekke
samfunnssektorer.Reformene har klare New Publie Managementtrekk, finansieringsformene
for offentlige institusjoner endres, organisasjonsformer blir mer like de vi finner i privat
sektor, brukerne får økt makt gjennom frie forbrukervalg og befolkningen skal opplyses som
konsumenter gjennom å få tilgang og kunnskap om kvalitet.
Reformeneer bIitt sterkt kritisert fra mange hold: de er mindre effektive enn de gir seg ut for,
de undergraver politisk og demokratisk kontroll og de passer ikke til de oppgaver som ska1
løses. Ikke minst er de blitt sterkt kritisert fra den siste norske maktutredningen.I denne delen
rettes oppmerksomheten mot hva som er betydningen av at skolereformene blir mer like
reformene i andre deler av samfunnet, ikke minst i forhold til ledelse av skolen og sko1enes
strategiske posisjonering De kritiske innvendingene mot reformene diskuteres og
probIematiseres.
Ad2.Skolensomdelav et styringssystem, politisksystem ogsamfonnsaktor
Forholdet mellom skolen som organisasjon og det overordnede styringssystem på
kommunalt/fylkeskommunalt og nasjonalt nivå står her sentralt. Studentene vil få en
grunnleggende systemforståelse i form av hvilke roller og oppgaver som finnes på ulike nivå.

4
Hvordan sko1en hensiktsmessigkan forholde seg til, og effektivt implementerede
styringsimpulserde får fra overordnetnivå og hvordanog hvilkemuligheterden har til å
kunnepåvirkede overoldnedeprosesserforskoleutviklingogskoleledelseanalyseres.
Hvilkenrolleskolenkanspillesomleverandørav det samfunnsmessigeoppdragom å levere
13 årig skole til alle og å gjennomføredette innenforbåde det nasjonaleog det lokale
politiskeeierskapetmed sine mer detaljerteog skiftendepolitiskeoppdraganalyseresog
diskuteres:Hvordan og på hvilken måte kan skolen gjennom planprosesserog andre
styringsverktøyforholdesegtil ogimplementereulikepolitiskeføringer.
Fokus vi1 også bli på prosessenemellomskole og skoleeierog de plandokumenterog
koplingersommå etableresmeIlomde ulikeinterneprosessenepå skolenehvert år og over
flereår for å kunneresponderepå dettesamfunnsoppdragetog samtidigsikrebådede ansatte
ogelevenesforståelseogmedvirkningfildenstrategiutformningsomernødvendig.
Ad3.Demokratiogeffektivitet
Skolenharet bredtsamfunnsoppdrag.Et avdemestgrunnleggendeer læringsutbytte,atflest
muligavelevenenår skolenslæringsmål..I densammenhenger detsentraltat skolenfremmer
likheti elevenslivsmuligheter.Utdanningssystemetharderforbådeindividuelleogkollektive
formål.Formåleter å gi studenteneforståelsefor skolens samfunnsoppdrag,og hvilken
begrunnelsesom figger bak det offentligeansvaretfor skolen,både hva gjelder offentlig
lovgivningogregulering,offentligfinansieringogeventueltogsåoffentligeierskap.
I den sammenhenger det vesentligå gi studenteneinnsikti effektivitetsbegrepet.Nettopp
fordimangereagerernegativtpå selvebegrepsbrukener det nyttig å gi innsikti begrepene
ytre effektivitet (formålseffektivitet)og indre effektivitet (kostnadseffektivitet).Her er
formålet å trene studentene i å anvende effektivitetsbegrepetpå skolens virksomhet.
Nasjonaleog internasjonaleundersøkelserav skoleresultaterkan benyttes til å belyse
spørsmåletomdetforeliggerenmålkonfliktmellomlikhetogeffektiviteti skolensoppdrag.
Demokratiskstyringavskolenerkrevende.På denenesidener goderesultateravhengigavat
detstillesklareresultatkravtil skolen,ogpå denandresidener goderesultateravhengigav at
lærerpersonaletog skoleledelsenhar betydelighandIefrihetnår det gjelderhvordandenvil
oppnågoderesultater.Mål- og resultatstyringgir muligheterfor en slik delegasjon.Men
nettoppfordisamfunnsoppdrageter bredt,og fordi det til dels omfattervanskeligmålbare
størrelser,kan slik styringogsåha uheldigesidevirkninger.Formåleter derforå studentene
innsikti betingelsenefor atmål-ogresultatstyringskalhatlisiktedevirkninger.
Forelesere
ProfessorJohanFrom,BI(tema1)
ProfessorRuneJ. Sørensen,BI (tema2 og3)(ikkemedtilLondon)
Ledelseogutviklingavpersonalressurser,Delkurs3
gursansvarligprofessorJohanFrom,Handelshøyskolen111
Følgendehovedtemadekkes:
Forvaltningsrettogarbeidsrett
Kulturutvikling,personalutviklingogmotivasjon

5
3.Ledelse
Forvaltnings- og arbeidsrett
Rektoreri denoffentligeskoleutøveroffentligmyndighet,samtopptrerdesom
arbeidsgiverrepresentanter.Denoffentligemyndighetenutøvesoverforeleverogderes
foresatte,mensde er arbeidsgiverei forholdtil skolensansatte.Dennetodelterollen
forutsetterkunnskapersåveli forvaltningsrettsomarbeidsrett.
Innenforforvaltningsrettmåenskolelederhakjennskaptilmålsettingeneforengod
saksbehandling,samtdegrunnleggendeprinsipperforenoffentligsaksbehandling,herunder
detkontradiktoriskeprinsipp.ForvaltningslovenogoffentlighetslovenreguIererregleneom
habilitet,taushetsplikt,veiledning,utredningsplikt,partensretttil innsyni sakensdokumenter,
vedtaket,klageog offentlighetinnenforforvaltningen.Enskoleledermåderavha
grunnleggendekunnskaperinnenfordissetemaene.
Enskolelederutøversinmyndighetsomarbeidsgivervedansettelser,gjennomden
ulovfestedestyringsretten,ivaretarytringsfrihetoglojalitetsplikten,evaluererdeansattesine
arbeidspresentasjoneri forholdtil stillingsvernsreglene,samtharansvaretfor åløsekonflikter
såtidligsommuligmellomdeansatte,denansatteogledelsen,samtmellomdeansatteog
elevene.Detteforutsettergrunnleggendekunnskaper1arbeidsrettogkonfliktløsning.
Kulturutvikling, personalutviklingog motivasjon
Mangetiltakrettetmot personaletenteni formav kulturutviklingellerpersonalutviklingblir
iverksattutennoen forutsigbareffekt,bortsettfra at detkostermassetid og penger.På den
annenside er Human Resources(HR eller Menneskeligeressurser)og Human Resource
Management(HRM eller Ledelse av menneskeligressurser) løftet opp som strategisk
fokusområdei sværtmangeorganisasjoner.Slikerdetogsåi skolen.
Nyere forskningviser at det er en sammenhengmellombeste praksis innenfor HR via
humankapitalforbedring,involvering og sosialt klima (eller sosiale relasjoner) til
organisatoriskeresultater.På denannensideer det fremdelesmangeHR-tiltaksom ikkegir
de ønskederesultater.En årsaktil detteer at de færresteorganisasjonerhar samsvarmellom
HR-praksisog organisasjonensstrategieller overordnedemål. En slik sammenhengog mer
forpliktelsesbasertHR er nødvendigforå oppnåekstraordinæreresultater.En kontinuerligog
likeverdigkoblingmellomstrategiog HR hvor beggesetterpremisserfor hverandresynes
stadigviktigere.HR kan like godtgi grunnlagfor strategiutformingog strategiskevalgsom
viceversa.Skalskoleroppnåbedreresultatergjennomsineansatte,vildetlønnesegå arbeide
segoppmothøyerenivåeravstrategiskHR.Praktisksjekklistemedsentralebetingelserforat
HRskalvirkeetterintensjonengjennomgås.
Ledelse
De siste 100år har gitt oss en mengdekunnskapom ledelseog hva som fører til ef-fektiv
utøvelse av lederrollen. Hensikten med denne modulen er å skape en oppclatert
kunnskapsplattformfor spørsmål om ledelse og ledereffektivitet.De sentrale linjer i
utviklingenav ledelsesteorivilbli gjennomgåttmedvektpå moderneteorierom karismatisk,
transformasjonsogrelasjonsjonsorienterteteorier.

6
Teorier om intelligens, personlighet, lederstil, emosjonell intelligens og kognitiv stil vil bli
gjennomgått. Alle disse begrepene har relevans for ulike sider ved lederes effektivitet.
Hensiktenmed denne modulen er å fylle begrepet "utvikling"med et konkret innhold. Hva vil
det si at en leder utvilder seg? Kan all atferd læres og hvor mye vil selvinnsiktkunne bety
slike prosesser? Ut fra slike spørsmål vil denne modulen fokusere på psykologisk teori og
forskning som er relevant for menneskers innsikt og endring. Hensikten er å skape et
rammeverkog en forståelse for de prosessersomledere i utvikling vil bære preg av.
Forelesere
FørsteamanuensisBjørn Eriksen, 131(tema 1)
ProfessorBård Kuvaas, BIog førstearnanuensisAndersDysvik, BI (tema2)
Professor øyvind Lund Martinsen, 131(tema 3)
Læringoglæringsteorier,Delkurs4
KursansvarligdocentLarsSvedberg,StockholmsUniversitet/UppsalaUniversitet
Følgende hovedtema dekkes:
Analyseringog tolkning av skoledata
Læring og læringsteorier
13KTi pedagogiskutvikling
Analyseringogtolkningavskoledata
En undersøkelse om f eks læringsmiljø er aldri et mål i seg selv. Målet er at tilgjengelig
informasjon om skolen brukes på en måte som stimulerer til refleksjoner og dialoger som
utvikler både individet og organisasjonen. Utvikling avhenger ikke bare av tallmessige
resultater —den hviler på tolkningen av resultatene og de verdiene som ligger til grunn for
besvarelsene. Derfor bør rektors kompetanse til å analysere og tolke data fra ulike
kartlegginger og undersøkelser styrkes. Mange skoler bruker mye tid på prosenter og
gjennomsnittstall,uten å komme videre til handling.
Tilgjengelige resultater bør benyttes til å beskrive nåværendepraksis. Etter at resultatene fra
undersøkelser,kartlegginger etc. er blitt gjort til gjenstand for kritisk refleksjon i personalet,
kan en analysere hvor organisasjonen er i forhold til de målene en har satt seg. På denne
måten kan resuItatene fra ulike undersøkelser bidra til lokalt å utvikle et legitimt
endringsbehov.Når rektor og skoleledelsen mestrer en slik metodikk, utvikles skolene som
lærende organisasjoner. Opplæringen vil også legge vekt på å drøfte ulike verktøy som kan
brukes i dette arbeidet.
Læringoglæringsteorier
I denne delen av lederopplæringstilbudet for rektorer gis det en oversikt over ulike
fremtredendeperspektiv på læring og læringsteorier. Her behandles innledningsvis begrepet
læring slik det kommer til uttrykk i skolens tradisjonsbundne praksis og institusjonelle
hukommelse. Ved å kontrastere denne arv med nyere teorier om læring diskuteres muligheter
for å utvikle ny læringspraksis og skapefutviklegode læringsmiljøer. De teoriretninger som
kommer til å bli behandlet er læring ut fra et behavioristisk, et konstruktivistisk, et
sosiokultureltog endelig et systemisk perspektiv. Dette delkurset fokuserer på skolelederens

7
• mulighetertil å påvirke skolens læringsmiljø og læringspraksis slik at den blir meningsfull,
intellektueltutfordrende og samtidig demokratiskpå en slik måte at den frembringer det beste
i lærerkollegietog dermed også forebyggerdestruktive gruppeprosesser.
Etter å ha gjennomgått dette delkurset forventes det at studenten skal kunne skille mellom,
beskrive og sammenligne ulike teoretiske perspektiv på individers læring og forstå sentrale
begrepi dette perspektivet, bruke sentrale teoretiske begrep fra kurset for analyse av læring i
ulike situasjoner og analysere og diskutere teorier om læring som redskap for ledelse av
skolensvirksomhet.
Ad3IKTi pedagogiskutvikling
Dette delkurset tar utgangspunkt i teorier om virksomhets-/organisasjonsutvikling,
personalutvikling og læring, utvikling av arbeidslag (team) i relasjon til bruk av IKT
organisasjonen. Nettbasert kommunikasjon og dokumentasjon vil være et sentralt innslag.
Begrep som digital kompetanse problematiseres og analyseres. På basis av den kunnskapen
som presenteres forventes det at studenten skal kunne analysere og vurdere betydningen av
nettbasert kommunikasjon-for læring, lederskap og virksomhets-/organisasjonsutvikling,ta i
bruk, bruke og analysere nettbasert kommunikasjon og dokumentasjon og analysere
betydningen av digitalkompetanse for virksomhets-/organisasjonsutvikling.
Forelesere
AnalytikerJarlIngeWæmess,Læringslaben(tema 1)
FørsteamanuensisILS, Ui0 Kirsti Klette og Ole Erstad (tema 2 og 3)
Ledertrening
Alle våre masterprogrammeri skoleledelsehar et element av ledertrening. Innsatsen det første
året er nok den mest omfattende. Dette arbeidet er blitt ledet av Cand.Psychol.Inger Margrete
Svendsen som vi har gjort en langsiktig partneravtalemed.
Hver samling vil være oppbygd langs to dimensjoner. På den ene siden vil det presenteres
teoretiske perspektiver som deretter omsettes i praktiske øvelser. Forskning viser at teoretisk
kunnskap som omsettes i praksis har større betydning for endring. En rekke av de
ledelsestema som er angitt i kravspesifikasjonen vil følgelig også dekkes i denne delen av
programmet.
Føroppstart
Utvikling av et lederprofilmål. En mulig Iøsning viI her også kunne være en 360-graders
lederprofil i tradisjonell form eller en enklere utgave. Utsending av skjema til deltakerne, evt.
bare orientering om innholdet/dimensjoneni undersøkelsen, evt. at vi nå venter med denne
informasjonentil prograrrunetsoppstart.
TemaI
Øvelsermed ledelseselementerfra Kommunikasjonog ledelse
Ledelse er i hovedsak å realisere mål og beslutninger i samspill med andre. Grunnleggende
ferdigheter innen kommunikasjon er en kritisk faktor for å få dette til. I stor grad er det
kommunikasjonensinnhold, og spesielt dens form, som legger grunnlaget for lederens tillit i
organisasjonen —eller for mistillit. For å utøve påvirkning (makt) er tillit en nødvendig
forutsetningfor lederskap innen demokratiske organisasjoner.Å forankre og å skape eierskap

8
•til beslutninger krever et bevisst forhold til kommunikasjon og kommunikasjonsprosesseri
grapper.
Det er også gjennom kommunikasjonlederen skapermotivasjoneller manglendemotivasjoni
sitt lederteam og i organisasjonen som helhet. Forskning viser at konmmnikasjonsferdigheter
er mulig å endre gjennom bevisst arbeid over noe tid. På denne samlingen vil også lederne
arbeidemed egne ledermål. Og de vil sepå sine styrker og sine utviklingsområder.
Tema2
Øvelsermed ledelseselementeneMakt ogPåvirkning
Ledelse handler i hovedsak om å ta beslutninger og å påvirke organisasjonensmedlemmer i
den retningen som organisasjonen har som mål. Tillit er en grunnforutsetning for å skape
betingelser for å påvirke organisasjonene medlernmer. Det å se hvordan tillit skapes og
vedlikeholdeser en lederferdighet somer av eksistensiellbetydning.
Å arbeide med egne profiler for påvirning gjør det mulig å se hvordan en selv som leder
bruker sine ressurser på en god måte for å få til det en ønsker, men gir også mulighet til å se
hva en som leder trenger å utvikle for å komme i posisjon til å påvirke effektivt. På samlingen
vil vi arbeiderevidere med de individuellehandlingsplanene.
Etter avslutning av programmene
Deltakernearbeidermed implementeringav sine individuellehandlingsplaner.
Vektpålæringsresultaterogderforpålæringsmiljøeti skolen
HandelshøyskolenBIs skolemasterhar hatt et betydeligtrykk på at eleveneslæringsresultater
er en helt sentral "bunnlinje" for skolens ledexe.Internasjonale målinger viser at det er her
forbedringspotensialet for norsk skole er størst. Dette har vært en ledestjerne for
skolemasterenvår siden oppstarten i 2002.Det er ledemes ansvar å lede og fremme prosesser
som bygger opp under at målet om bedre læringsresultater oppnås i den enkelte skole. En
skoleleder har mange virkemidler til disposisjon.Et av de viktigste er å øke organisasjonens
kapasitet til å makte omstilling, endring,fornyelse og forbedring.Det er selvfølgelig ønskelig
at rektor skal ha kapasitet til personlig å veilede og rådgi hver enkelt lærer, eller i det minste
ha innført et opplegg for "skolevandring".Men det er likevel først og fremst gjennom valg av
pedagogisk retning og innretning av skolen, organisatoriskevirkemidler og prioriteringer at
lederne realistisk sett kan øve størst innflytelsepå skolens utvikling. Dette vil selvsagt kunne
varieremed skolestørrelse,men i mangetilfellervil dettevære hovedbildet.
En rektor må følgelig først og fremst være kompetent til å velge hvordan skolen skal arbeide
med sine grunnleggendeog sentrale kjerneprosesserknyttet til læring. Det er gode grunner til
å argumenterefor at om dette skal få noen effekt for heIe organisasjonen,må lederen først og
fremst påvirke og veilede i valg av virkemidler som ligger i grenselandet mellom det
pedagogiske og det organisatoriske.Typiske eksempler her er vurdering, tilpasset opplæring,
læreplanarbeid osv. Vi vet at forhold knyttet til økt læringstrykk hos elevene og et
institusjoneltog organisatorisk klima for læring er viktige dimensjoneri denne sammenheng.
Det er slike dimensjoner vårt lederutviklingsprogramsøker å stimulere gjennom å sette
ledernebedre i stand til å ta tak i disse og fremstå som en leder av disse. I denne sammenheng
er både de interne og eksterne ressursenesom ledernekan bruke og utvikle for å få dette til
viktige. Alle de organisatoriske og faglige tema som tas opp i programmet har en presis

9
innretning i retning av å styrke skolenslæringsmiljø og læringsresultater.Det vil også føre til
at lederne vil fremstå som faglig kvalifiserte, med god fagkompetanse og på den måten
opparbeide en legitimitet som er nødvendig for styring og ledelse av
kunnskapsorganisasjoner. Våre evalueringer som viser at ledeme er blitt mer trygge og
dermedogså antagelig fått mer mot og styrketil å lede, understreker dette.
Som vist til foran, har ikke vår skolemaster som hovedinnretning å bidra til mer læring om
ledelse, om organisasjoner, om styring,om reformer, om medarbeiderutviklingosv. Her er vi
nettopp ved kjernen av problemene ved mange utdanninger, særlig på universitets- og
høyskolenivå.Kunnskapen forblir akademisk,det blir for komplisert for studentene å fortolke
kunnskapen over til en praktisk anvendbarkunnskap. Vår master er innrettet mot å lære for å
kunne lede, for å kunne utvilde medarbeidere,for å kunne øke organisasjonenskapasitet for
læring, utvikling og endring osv. Dette er kjernen i det å gi skolelederneden legitimitetog
autoritetde trengerfor ledelseog utviklingavkompleksekunnskapsorganisasjoner.
Evalueringsformer
Overtid harvi systematiskUtvikletvåreevalueringsformerfra "overhøring"til "læring".
Ogsåevalueringeneskal være en arenafor læring.Følgeliglegger vi sterkvektpå prosesslæring.
På denne måten oppnår vi også samsvar mellom mastergraclens læringsmiljø og
evalueringsformer.
Prosjektoppgave
Forhvert av årenei mastergraden skriverstudenteneen prosjektoppgave.Prosjektoppgavener
først og fremst et pedagogisk verktøy der studentene anvender teori på reelle
problemstillinger, gjerne fra egen arbeidsplass. Ved at studentene kombinerer teori og nye
kunnskaperfra kurset med utfordringerfra egen jobbhverdag vil de oppleve at læreprosessen
blir meningsfylt og dermed motiverende. Prosjektoppgaven er et "kunnskapsprosjekt" der
veien frem til innleveringen gir rom for læring på flere nivåer; kutmskapstilegnelse og
forståelse, anvendelse av teori, refleksjon, analyse, syntetisering og vurdering. Det endelige
produktet som leveres inn, er såledesen dokumentasjonpå hva studentenhar lært utover rene
faktakunnskaper fra pensum. De senere årene har prosjektoppgaven dette første året i all
hovedsak vært orientert mot analyse av skoledata for egen skole. Prosjektoppgaven legger
også til rette for å lære sammen med andre. Den kan normalt skrives i grupper på inntil tre
personer. Dialogen utfordrer de ulike deltakernes perspektiver og bidrar på den måten til å
skjerpe kritisk tenking og til å fremme kreativitet og innovasjon i læringsarbeidet. Det gis
omfattendeveiledning fra våre professoreri arbeidetmed prosjektoppgaven.
Essays
I de siste årene har vi innført essayskriving som prosessevaluering i studiet. Essay er en
sjanger som er blitt vanlig både i universitets-og høyskolestudier og I forskningspublisering.
Det er en utfordrende sjanger som krever både teoretisk innføring og praktisk utprøving.
Derfor tilbyr vi masterstudentene et eget essayserninar før de skal gå i gang med å skrive
essay for alvor. Seminaret handler om å skrive faglige essay, og viser hvordan man gjennom
essayet kan utvikle nye perspektiver på faglige emner. Undervisningen bygger på essayteori
med utgangspunkt i Miebel de Montaigne og videreutvildet av moderne essayteoretikere.
Hovedtanken er at essayet bygger på erfaringskunnskap.Det er refleksjoner over erfaringer
sombærer teksten.Essayskriving er personligbearbeidelseav erfaringer for å forstå og skape
forståelse. Idette strevet kan studentene også trekke inn relevant teori. Slik er essayet både
sjanger og metode. Vår erfaring med denne måten å arbeide på så langt er at det gir en økt

10
•modning og forståelse hos studentene omkring egen ledelse, ledelsesutfordringer og
personligeutfordringerknyttet til utøvelseav ledelse.Vi synes å se at dennerefleksjonensom
gjentas innti1tre ganger i hvert studieår gir økt kvalitet og modenhet også i andre deler av
evalueringsarbeidetsomi arbeidetmed prosjektoppgavene.
Pedagogisketilnænninger
HandelshøyskolenBI har som overordnetid6 å stå for såkalt to-språkligutdanning.
Den skal være forskningsbasert, dvs. akademisk troverdig, samtidig som den skal være
praktisk rettet og dermed anvendbar. Over tid har HandelshøyskolenBI derfor utvildet sin
egen pedagogikk. Dette gjelder kanskje særlig etter- og videreutdanningsprogrammene.
Utviklingen her har skjedd i tett kontakt med så vel deltakende studenter som deres
oppdragsgivere.Viktige tlinærminger er "Problembasert læring" og kanskje i enda høyere
grad"Erfaringsbasert refleksjon".
Den første tlinænningen tar utgangspunkt i konkrete, relevante, praktiske problemer (ikke
nødvendigvishentet fra cleitakernesegen arbeidssituasjon)og tas i bruk 1 forelesningene, i
plenumsdiskusjonene, men også i gruppearbeid (problemløsning i grupper, case,
simuleringsspill etc.). Den andre ti1nærmingen, "Erfaringsbasert refleksjon", kommer
tydeligst frem i deltakemes arbeid med prosjekter og i essayskrivingen (se drøftingen i
avsnittet over). Pensumtilegnelsenkobles her på en naturlig måte med egne erfaringer, fra
egenarbeidsplass.
I tillegg til dennekunnskapsutviklingsdelenhar vii densenere tid tatt i bruk enprosessdel (se
avsnittet om ledertrening over!). Denne tar sikte på å bevisstgjøre deltakerne på egen
lederatferd,dvs, egen væremåte og hvordanman virkerpå andre. Dette er nå blitt en Integrert
del av vårt masterprogrami skoleledelseog inngår somvist også i dette tilbudet.
3. Kravenetil gjennomføringav oppdrageter også oppfylt
Vi viser til pkt 2.2 og 2.3 i Bilag 1. Samtligeav dissekravene vi1vi kunne oppfylle.
Vi er klare ti1oppstarti månedsskiftetjan/feb og har lagt opp til følgendefremdriftsplanfor
førstehalvår:
23.-25.januar
20.-22.februar
23.-24.april, og
29.april-2.mai
4, Pristilbud
I vårtpristilbudtar vi utgangspunkti det som er HandelshøyskolenBIs standardsatsfor
Masterof Mangement-program. Prisutviklingenfor disseprogrammenefølgeri all hovedsak
SSBskonsumprisindeksfor utdanningstjenester.
Prisenpr studentfor 2012 er Notér at denneprisen inkludererstudieavgiftfor
utenlandsmodul.

11
Vårtprisfors1agerfølgende:
Fordeførste20deltakernesettesstudieavgiftentil
-pr student
Fordeltakerefra21til40setterviavgiftentil
pr student
Noennødvendigemerknader:
PriseninkludereraVgiftforutenlandsmodul
Altvedrørendegjennomføringenavoppdragetskalværeinkludertiprisenforytelsen,
herunderkostnaderi forbindelsemedlokaler,forelesere,veiledning,eksamen,annet
undervisningsmateriellennpensumbøker,administrasjon,reise,bevertningmvfor
leverandørensogunderleverandørerspersofielletc.
Deteroppdragsgiversansvaråsørgefordekningavstudentenesutgiftertil
pensumlitteratur,reiseogoppholdi forbindelsemedgjennomføringenavstudiet.
Leverandørenstårfritttilselvåtainnandrestudenterpåstudiet.Likevelslikat
antalletstudenterpersamlingikkesamletoverstiger50studenter.

Bilag 3 Prosjekt- og fremdriftsplan
Herinntasprosjekt-og fremdriftsplanenfor Oppdraget.Nedenforfølgerbestemmelsersom henviser
fristerellerendringertil dette bilaget.
Fremdriftsplan for Oppdraget:
Se konkurransegrunnlag og bilag 1 Kundens beskrivelse av oppdraget
Avtalen punkt 8.52 Dagbot ved forsinkelse
Frister som utløser dagbot ved forsinkelse:

Bilag4 Administrativebestemmelser
Bilaget brukes til å samle administrative rutiner for avtaleforholdet og samarbeidet mellom partene.
Avtalenpunkt15 Partenesrepresentanter,
Bemyndiget representant for partene:
For Kunden:
Navn Anne Tveltan Ferignac
Tittel avdelingsdirektør
Adresse Pb 6127 Etterstad, 0602 OSLO
Telefon
E-post
For Konsulenten:
Navn Morten Fjeldstad
Tittel Divisjonsdirektør Bedriftsmarked
Adresse Handelshøyskolen BI, 0442 Oslo
Telefon 46410093
E-post mortenl.fjeldstad@bi.no
Dersom bemyndiget representantfor en part skiftes ut, skal den andre part bli varslet om dette
2 uker i forkant.
Avtalenpunkt1.6 Nøkkelpersonell
Konsulentens nøkkelpersonell:
Navn Stilling Kompetanseområde
Johan From Professor Fagansvarligfor Masterof
Managementmed
spesialiseringi skoleledelse
Anne F. Willoch Programkoordinator Ansvarligfor de administrative
drIftsfunksjoneneved Bls
utdanningsprogrammeri
skoleledelse
Avtalenpunkt3.3 Brukav underleverandør
Konsulentensgodkjente underleverandører:
Navn Org.nr Leveranseområde
Inger Margrete Svendsen Ledertrening
Avtalenpunkt4.2 Brukavtredjepart
Kundensvalgte tredjeparter:
Navn Org.nr Arbeidsområde
5

Avtalen punkt 5.1 Møter
Fristfor innkallelsetil møter:
(Fylles ut dersomparlane avtaler annen frist enn det som følger av avtalen)
Rutinerfor gjennomføring av møter:
(I-lerkan det f. eks spesifiseres hvem som skal møte, hvor møtene holdes, krav til referat,
hyppighet osv)

Bilag4 Administrativebestemmelser
Bilagetbrukestilå samle administrativerutinerforavtaleforholdetogsamarbeidetmellompartene.
Avtalenpunkt1.5 Partenes representanter,
Bemyndigetrepresentantfor partene:
For Kunden:
NaVn Anne Tveitan Ferignac
Tittel avdelingsdirektør
Adresse Pb 6127 Etterstad, 0602 OSLO
Telefon
E-post
For Konsulenten:
Navn Morten Fjeldstad
Tittel Divisjonsdirektør Bedriftsmarked
Adresse Handelshøyskolen BI, 0442 Oslo
Telefon 46410093
E-post mortenl.fjeldstad@bi.no
Dersom bemyndiget representantfor en part skiftes ut, skal den andre part bli varslet om dette
2 uker Iforkant.
Avtalenpunkt1.6 Nøkkelpersonell
Konsulentensnøkkelpersonell:
Navn Stilling Kompetanseområde
Johan From Frofessor Pagansvarligfor Masterof
Managementmed
spesiallseringI skoleledelse
Anne F. Willoch Programkoordinator Ansvarligfor de administrative
driftsfunksjoneneved Bis
utdanningsprogrammerI
skoleledelse
Avtalenpunkt3.3 Brukav underieverandør
Konsulentensgodkjente underleverandører
Navn Org.nr Leveranseområde
Inger Margrete Svendsen Ledertrening
Avtalenpunkt4.2 Brukav tredjepart
Kundensvalgtetredjeparter:
Navn Org.nr Arbeidsomrkle
5

• Bilag5 Samletprisog prisbestemmeiser
AllepriserognEermerebetingelserfordetvederlagetKundenskalbetaleforKonsulentensytelserskal
fremgåavbilag5.Desamledepriseneogsamletsluttvederlagskalfremkommeher.Somendelav
grunnlagetfortota(prisenskaleventuellespestellebetalingsordninger,rabatter,forskudd,delbetafingog
awikendebetafingstidspunktogsåfremgå
Dersomparteneavtalerannetenndetsomfølgerav avtalenvedrørendevederlag,skaldetspesifiseres
dettebilaget.
Avtalenpunkt6.1 Vederlag
Alt. 1) Fastpris
Valuta Beløp
ekskl. mvaPrisper studentr
Mva% tickeMva for våre
utdanningstfenester
Kontraktssum Avhengig av antall
studenter*
*denne satsen gjelddr for de første 20 studentene. Fordeltakere fra 21 til 40 setter vi prisen til kr
pr student Prisen inkluderer avgift for utenlandsmodul som normalt settes til pr student
Satserfor reise-og diettkostnader
Eventuellereise-og diettkostnader dekkesav leverandør.
Avtalenpunkt6.2 Fakturering
Fastpris:
(Fylles ut dersomhonoraret skal betalesavdragsvis.Velgaktuelt alternativ).
Alt. 1) Honeraretbetales i henhold til følgende betalingsplanpå grunniagav det arbeidsom er
utførti løpetav én kalendermåned:
Fakturadato hver måned
Alt. 2) Honoraretbetales i avdrag i henholdtil følgende betalingsplan på
grunniagavdet arbeid som er utført i løpet av kalenderåret2012
Fakturadato 1.februar2012
Fakturadato 1.septernber2012
Fakturaadresse:
Fakturaskalmerkes med
referansenummer
navn
7

Bilag6 Endringeri dengenerelleavtaleteksten
Endringertildengenerelleavtaletekstenskalsamlesi bilag6, med mindredengenerelleavtaleteksten
henviserslikeendringertil et annetbilag.
Deter muligå gjøreendringertilallepunkterI avtalen,ogsåderhvordet ikkeklarthenvisestilat
endringerkan avtales.Endringenetilavtaletekstenskalfremkommeher, slikat tekstenI dengenerelle
avtaletekstenforbliruendret.Det må fremkommeklartogutvetydighvilkebestemmelseri avtalendet er
gjortendringertiL
Konsulentenbør Imidlertidværeoppmerksompå at forbeholdog endringer avtalenved
tilbudsinnleverIngkan medføreat tilbudetbliravvistav Kunden.
Punkt Erstattes med
7 Opphavsrett,eiendomsrettog bruksrett
MedmIndreanneter avtalt,harLeverandørenopphavsrett,elendomsrettogbruksretttil alt
grunnmaterialeutarbeldetavLeverandøren.
Alleenheterhos Kundenskalhaenikke-eksklusivogevigvarendebruksretttil allegenerelle
dokumenter,presentasjoner,"caser,håndbøker,programmer,rapporter,metodermvsomstilles
til rådighetsom leddi undervisningenellerfor øvrig1forbindelsemedytelseneomfattetav denne
avtalen,så langtdetikkedreiersegomverkerellermateriellunderlagtopphavsrettfor denenkelte
opphavsmannellerfor Leverandøren.Dokumenteretc,kanfritt kopieresogspresinnenfor
Kundensorganisesjon,så langtdetikkevillestridemotdetsomellersgjelderfor materiellbrukti
undervisningsomer underlagtindividuellopphavsrett.Kundenmåvisetilkildenformaterielletså
langtdetteer i samsvarmedvanligskikkog brukveddenneformfor anvendelseav
undervisningsmateriell.Utfrasammebegrensningersomnevnt,kandetfrittpåføresendringerog
suppleringeretterKundensønskerogbehov.Eksempelviskanpresentasjonerog"caser som
deltakerefra Kundenfår I undervisningen,innenfor disse rammer benyttes til internseminar og
andreopplæringstiltakinnenforKundensorganisasjon.Henvisningertil Leverandørenog de
individuelleforfattereavmaterlellet,skalskjeså langtdetteer i samsvarmedgodskikkogbruk
innenforundervisningsområdet.
Beggeparterkan også utnytte generell kunnskap (know-how) som ikke er taushetsbelagt som de
har tilegnet seg i forbindeise med Oppdraget.
Kunden har ikke fri adgang til det elektroniske materiellet og de elektroniske tester mv som
benyttes gjennom Leverandørens itsLearning-tjenester eller tilsvarende elektroniske
undervisningsverktøy. Kunden har ikke flfgang til deltakemes prosjektarbeid, eksamensresultater
etc, uten dettakemes uttrykkelige samtykke.
For øvrig er Kunden ved bruk av materiell utarbeidet av Leverandøren, ansvarligfor at alminnelige
regler om opphavsrett ivaretas.

Avtale ude bi skolelederutdanning 2009

Recommended

Recommended

More Related Content

Similar to Avtale ude bi skolelederutdanning 2009

Similar to Avtale ude bi skolelederutdanning 2009 (20)

More from Simon Malkenes

More from Simon Malkenes (20)

Avtale ude bi skolelederutdanning 2009