Det usynlige barnet simon malkenes stortinget 03042018

– Kan dere begripe hvordan vi
skal få henne synlig igjen, utbrøt
Mummipappa bekymret.
Tove Jansson, 1963.
Det usynlige barnet Simon Malkenes Stortinget 03042018

Amerikanske Curriculum-tradisjon:
• Skolen skal levere tjenester, kunnskaper og ferdigheter
for å skape nyttige samfunnsborgere og produktive
arbeidere.
• Læreren skal avlevere pensum/Curriculum ved hjelp av
de mest effektive metodene, gjerne basert på
standardiserte, forskningsbaserte oppskrifter laget av
eksperter.
• Lærere blir sett på som konservative, de kan stå i veien
for endring. De skal derfor gjøre det de er instruert til.
• Denne didaktiske tradisjonen har igjen opphav i
Taylorismens ide om scientific management.
• (Den hevder å fremme effektivitet og lønnsomhet ved å
analysere alle deler av produksjonen. Den splitter opp
undervisning i små deler og gir detaljerte instruksjoner
for hver del).
Imsen, Gunn & Rye Ramberg, Magnus: ”Fra progressivisme tIl tradisjonalisme i den norske grunnskolen?
Endringer i norske læreres pedagogiske oppfatninger i perioden 2001–2012” Pedagogisk institutt (NTNU)
SOSIOLOGI I DAG, ÅRGANG 44, NR. 4/2014.
Imsen, Gunn: Lærerens verden 5 utg (Universitetsforlaget: Oslo, 2016)

«Undersøkelser viser at det har vært en tendens i norsk
skole til å «vente og se» i stedet for å intervenere tidlig i
elevenes utvikling og læring» (punkt 3.2.3.)
• Naturlig variasjon?
• ”Å vente og se” - en unnfallenhet fra lærer, en feil.
• Løsning: Ekstern kontroll, for eksempel ved
standardiserte prøver og kartleggingsverktøy.
Det store bildet:
Fordi lærer ikke oppdager barn som om ti år kanskje vil
falle ut av skolen så må en bruke kartleggingsverktøy og
standardiserte tester for å sikre seg at dette ikke skjer.
(en: de som ikke er i klasserommet).

Et eksempel:

Oslo kommune
Utdanningsetaten
1. Ad anmodning om innsyn i dokumenter vedrørende innføring av de statlige
kartleggingsprøvene som indikator i Osloskolens styringssystem
• Kartleggingsprøver ble første gang tatt inn som måltall i Oslo kommunes vedtatte budsjett for
2005 og som styringsparameter i Utdanningsetatens styringssystem i 2005. Nedenfor følger en
kort redegjørelse for prosessen med vedlagt dokumentasjon.
• I brev datert 25.03.2004 fra Byrådsavdeling for Barn og Utdanning: Budsjettprosessen 2005-
Planleggingsramme for virksomhetens budsjettforslag, ble Utdanningsetaten bedt om følgende
under pkt. 4 Måltall/øvrige styringsparametre:
o "Gjennom tekstlige føringer, verbalvedtak og måltall i budsjettet klargjør byrådet og
bystyret sine krav til virksomhetene. I rammebrevet for 2004 var det en større omtale av
kriterier for utforming og innhold av måltall, og det vises til dette."
o "Utdanningsetaten bes dessuten inkludere indikatorer som synliggjør kvaliteten i
tjenesteproduksjonen, gjerne indikatorer som brukes i etatens eget kvalitetsarbeid."
Vedlegg 1: Budsjettprosessen 2005-planleggingsramme, brev fra Byrådsavdeling for barn og
Utdanning datert 25.3.2004.
• På bakgrunn av dette ble kartleggingsprøve i lesing 2. trinn tatt inn som måltall i
Utdanningsetatens budsjettforslag for 2005 og Oslo kommunes budsjett 2005, DOK 3 og som
styringsparameter i Utdanningsetatens styringssystem.
Mål og resultatstyring etter
Kartleggingsprøver innført
2004 – 2005.
Det endrer prøvenes formål.

prøver! Indikatoren!viser!andel!elever!på!eller!under!bekymringsgrensen!
2008! 2009! 2010! 2011! 2012! 2013! 2014 2015!
eggingsprøver8(til8og8med82013)
av!leseferdighet!1.!trinn,!delprøve!4!>!utgått!fra!og!med!2014! 11,10 6,90 7,90 7,80 6,40
av!leseferdighet!1.!trinn,!delprøve!8!>!utgått!fra!og!med!2014! 13,60 8,00 9,50 9,70 8,40
av!leseferdighet!2.!trinn,!delprøve!5!>!utgått!fra!og!med!2014! 9,80 8,20 5,40 4,80 4,80 5,60
av!leseferdighet!2.!trinn,!delprøve!7!>!utgått!fra!og!med!2014! 11,70 10,00 6,30 5,60 6,20 6,50
av!leseferdighet!3.!trinn,!delprøve!4!>!utgått!fra!og!med!2014! 16,70 15,80 15,90 15,10
av!leseferdighet!3.!trinn,!delprøve!5!>!utgått!fra!og!med!2014! 14,20 11,20 11,50 11,80
ngsprøve8fra82014!
av!leseferdighet!1.!trinn,!delprøve:!Å!skrive!bokstaver! 15,00 14,20
av!leseferdighet!1.!trinn,!delprøve:!Å!finne!lyder!i!ord! 11,30 10,30
av!leseferdighet!1.!trinn,!delprøve:!Å!trekke!sammen!lyder!til!ord! 16,10 15,00
av!leseferdighet!1.!trinn,!delprøve:!Å!stave!ord! 13,70 13,70
av!leseferdighet!1.!trinn,!delprøve:!Å!lese!ord! 11,70 10,90
av!leseferdighet!1.!trinn,!delprøve:!Å!lese!er!å!forstå! 11,10 10,50
av!leseferdighet!2.!trinn,!delprøve:!Å!forstå!ord! 15,30 12,90
av!leseferdighet!3.!trinn,!delprøve:!Å!forstå!ord! 13,80 11,70
2008! 2009! 2010! 2011! 2012! 2013! 2014* 2015!
r8på/under8bekymringsgrensen81.8trinn8(%) 12,4 7,5 8,7 8,8 7,4 13,2 12,4
r8på/under8bekymringsgrensen82.8trinn8(%) 10,8 9,1 5,9 5,2 5,5 6,1 13,2 12,3
r8på/under8bekymringsgrensen83.8trinn8(%) 15,5 13,5 13,7 13,5 12,0 10,9
nn 5485 5709 6089 6293 6467 6597 6831 6943
nn 5542 5390 5630 6027 6217 6346 6473 6700
nn 5242 5509 5395 5618 5933 6130 6289 6453
2008! 2009! 2010! 2011! 2012! 2013! 2014* 2015!
r8på/under8bekymringsgrensen81.8trinn 705 454 547 566 488 898 863
r8på/under8bekymringsgrensen82.8trinn 596 490 329 313 342 384 856 822
r8på/under8bekymringsgrensen83.8trinn 834 758 813 824 755 705
gingsprøvene!består!av!flere!delprøver!og!Utdanningsetaten!har!kun!gitt!innsyn!i!resultatene!på!de!delprøvene!som!inngår!i!deres!
styringssystem!(det!er!også!disse!det!finnes!incentiv!for!å!jukse!på)
705!
454!
547! 566!
488!
898! 863!
0!
200!
400!
600!
800!
1000!
2008!! 2009!! 2010!! 2011!! 2012!! 2013!! 2014*! 2015!!
Antall8elever8på/under8bekymringsgrensen81.8
trinn8
Antall!elever!på/under!bekymringsgrensen!1.!trinn!
596!
490!
329! 313! 342! 384!
856! 822!
0!
200!
400!
600!
800!
1000!
2008!! 2009!! 2010!! 2011!! 2012!! 2013!! 2014*! 2015!!
trinn8
834!
758! 813! 824!
755! 705!
0!
200!
400!
600!
800!
1000!
2008!! 2009!! 2010!! 2011!! 2012!! 2013!! 2014*! 2015!!
trinn8
12,4!
7,5!
8,7! 8,8!
7,4!
13,2! 12,4!
0,0!
5,0!
10,0!
15,0!
2008!! 2009!! 2010!! 2011!! 2012!! 2013!! 2014*! 2015!!
Andel8elever8på/under8bekymringsgrensen81.8
trinn8(%)8
Andel!elever!på/under!bekymringsgrensen!1.!trinn!(%)!
10,8!
9,1!
5,9! 5,2! 5,5! 6,1!
13,2!
12,3!
0,0!
5,0!
10,0!
15,0!
2008!! 2009!! 2010!! 2011!! 2012!! 2013!! 2014*! 2015!!
trinn8(%)8
15,5!
13,5! 13,7! 13,5!
12,0! 10,9!
0,0!
5,0!
10,0!
15,0!
20,0!
2008!! 2009!! 2010!! 2011!! 2012!! 2013!! 2014*! 2015!!
trinn8(%)8
• 2003: Resultat 82 % over kritisk grense
• 2004: «Framgang for andre året på rad.»
• 2005: Kartleggingsprøvene på 2 årstrinn viser
stadig bedring i leseferdighetene. I perioden
2003– 2005 er andel elever med svake
leseferdigheter halvert.”
• 2006: «For f]erde året på rad viste resultatene
fremgang på 2. årstrinn.»
• 2007: «For femte året på rad viste resultatene
fremgang på 2. årstrinn.»
• 2008: «ny statlig kartleggingsprøve, resultatene
kan derfor ikke sammenliknes med tidligere år.»
&
&
Bak&fasaden&i&Osloskolen&27.08.2015,&&
Simon&Malkenes&
UTDANNINGSETATENS
ÅRSBERETNING
2006
Oslo kommune
Utdanningsetaten
Årsberetning 2012
Oslo kommune
Utdanningsetaten
Årsberetning 2012

Ansvarliggjøring av skole,
rektor og lærer endrer
formål (og resultat).
(Testbased
accountability).

Rektor får karakteren 1 når en finner mange
barn med lærevansker

Rektor får karakteren 5 når en ikke finner
barn med lærevansker

Hva sier karakterskalaen?

20 styringsparameter om
diagnostiske
kartleggingsprøver 1 - 3.
trinn.
Etatsnivå
Utdanningsetatens andre indikatorer
2015-2018 - Grunnskoler 1.-10. trinn
Versjon 1
Bruker
Alle skal lære mer – Elevenes grunnleggende ferdigheter og
kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret
Indikator Res 2013 Res 2014
Kartlegging av leseferdighet 1. trinn, delprøve "Å skrive bokstaver"
Kartlegging av leseferdighet 1. trinn, delprøve "Å finne lyder i ord"
Kartlegging av leseferdighet 1. trinn, delprøve "Å trekke sammen lyder til ord"
Kartlegging av leseferdighet 1. trinn, delprøve "Å stave ord"
Kartlegging av leseferdighet 1. trinn, delprøve "Å lese ord"
Kartlegging av leseferdighet 1. trinn, delprøve "Å lese er å forstå"
Kartlegging av leseferdighet 2. trinn, delprøve "Å forstå ord"
Kartlegging av leseferdighet 3. trinn, delprøve "Å forstå ord"
Kartlegging av regneferdighet 1. trinn 9,9 %
Kartleggingsprøve engelsk 3. trinn - Lyttedel 8,2 % 8,4 %
Kartleggingsprøve engelsk 3. trinn - Lesedel 7,1 % 6,6 %
Kartleggingsprøve i digitale ferdigheter 4. trinn 9,8 % 9,7 %
Nasjonal prøve i lesing, 5. trinn, skalapoeng 53

Oslo kommune
Utdanningsetaten
Anbefaling om øveprøver
fra toppledelsen endrer
formål og resultat.
Kvalitet i skolen – kultur for læring,
skoleledermøte 10 desember 2012
Astrid Søgnen, direktør ( lysbilde nr 10)

Ansvar
Bidrag
fra Identifisering av risiko
Sannsynlighet
(førtiltak)
Konsekvens(før
tiltak)
Risiko(førtiltak)
Strategisk initiativ (tiltak for
å redusere risiko) Status
Sannsynlighet
(ettertiltak)
Konsekvens
(ettertiltak)
Risiko(etter
tiltak)
Styrings-
parameter
Resultat-
mål for
2018
Resultat-
mål for
2015
ledelse
/fagled
ere
lærere Ulik praksis i klasserommet og
faglig samarbeid i norsk faget
h h h Implementering og
forankring av fagledere og
faggruppearbeidet i norsk
faget
påbegynt l l l Statlig
kartleggingsprø
ver i lesing på
1.-3.trinn
1.trinn:
0% u.kr.gr
2.trinn 0%
u.kr.gr
3.trinn:
0%
u.kr.gr.
1.trinn:
0% u.kr.g
2.trinn 0%
u.kr.gr
3.trinn:
0%
u.kr.gr.
ledelse
,
fagled
ere
faget
Påbegynt l l l Overgangsprøv
en i lesing for
4.trinn og
7.trinn
4.trinn
nivå1:7%
nivå3:44
%
7.trinn
nivå1:12
%
nivå3:40
%
4.trinn
nivå1:7%
nivå3:44
%
7.trinn
nivå1:12
%
nivå3:40
%
ledelse
,
fagled
ere
faget
Påbegynt l l l Nasjonaleprøv
e i lesing
5.trinn
nivå1:15
%
nivå3:40
%
5.trinn
nivå1:15
%
nivå3:40
%
ledelse
,
fagled
ere
faget
Påbegynt l l l Oslo prøven i
lesing for
6.trinn
prosent
skår 72%
prosent
skår 72%
Strategisk mål: 1.1 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig
forbedret
Skolene setter
seg mål om
fremgang på
prøvene de neste
tre år.

Måned Kartlegging/prøve Gjennomføring Frist for rapportering
September NSL
LUS
Kartlegging av lesing og
regning/tallforståelse
Ferdig uke 36
Uke 38
Uke 38
25.9
Oktober
November
Desember Halvårsprøve regning Uke 50 18.12
Januar 2014 Skriftlig vurdering (IUP-fronter)
LUS
Uke 1-2-3-
15.januar
15.januar
Februar Førtest kartlegging regning og
tallforståelse
Førtest kartlegging lesing
Uke 7
Uke 7
4.3
Mars
April
Kartleggingsprøve tallforståelse og
regning
Kartlegging lesing
Dato kommer
En uke etter
gjennomføring
Mai
Skoler lager planer
for å øve til prøvene

Øveprøver
Kartleggingsprøver som
styringsparameter

* Kartleggingsprøve.
Udir lager ny prøve i 2014.
Av elevene som gikk i første klasse i 2013 var 488 seksåringer
(7,4%) på eller under kritisk grense.
I 2014 viser det seg at ikke 488, men 856 elever (13,2%) er på
eller under kritisk grense.
Det betyr at 368 sjuåringer kan ha lærevansker, selv om de ikke
hadde det som seksåringer.

Kartleggingsprøver som
bevis på skolepolitisk suksess

• Hvordan gjorde de samme 835 elevene
året før?
• I følge Utdanningsetatens egne tall fant
en da bare 279 elever.
• Det betyr at 556 av elevene ikke ble
funnet og ikke fikk den hjelpen de skulle
hatt på 2. trinn.
• Har 556 av de 835 (to av tre) barna
utviklet lærevansker fra andre til tredje
klasse?

Avsløringen
Modige lærere forteller

Fra USA: "What did testbased accountability produce?»
No Child Left Behind: Why inflation occurs:
• Cheating
• Gaming: excluding students from testing
• Test preparation that capitalizes on predictable
patterns in tests
• Reallocation: focusing instruction on emphasized
content, at the cost of other content relevant to
the inference
• Coaching: focusing on presentation, rubrics, and
incidental test content”
Daniel Koretz: "Using Large- Scale Assessments for Monitoring and Accountability:
Lessons from the U.S. experience Joint Conference of the EARLI Special Interest Groups: Educational Effectiveness and
Educational Evaluation, Accountability, & School Improvement Oslo, 28 September 2016"
• Widespread cheating
• Campbell’s Law
• Very widespread bad test
preparation
• Severe score inflation (up to
0.75 standard deviation)
• Corruption of the idea of “good
teaching”

Etterpå:
«Nullvisjon på vegner
av våre elever.
Vårt mål er at alle skal med.
Skolene i Oslo slår seg ikke
til ro med at noen elever
hører hjemme under statens
bekymringsgrense.
Dette handler om hvilke
ambisjoner vi setter
for våre elever.»
Oslo kommune
Byrådsavdeling for kunnskap og utdanning
Kunnskapsdepartementet
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen
Postboks 8119 Dep
0032 OSLO
Dato: 05.10.2015
Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode:
201504131-1 410
BRUK AV KARTLEGGINGSPRØVER
I flere artikler nylig har Klassekampen skrevet om de statlige kartleggingsprøvene i skolen.
Tirsdag 1. oktober 2015 antyder Utdanningsdirektoratet, og direktoratets oppdragstaker
Lesesenteret, at Oslo kommune bruker kartleggingsprøvene på en feil måte.
Gode grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning er den beste forutsetningen for å
fullføre og bestå et 13-årig skoleløp. Derfor har Oslo kommune en nullvisjon på vegne av våre
elever. Vårt mål er at alle skal med. Skolene i Oslo slår seg ikke til ro med at noen elever hører
hjemme under statens bekymringsgrenser. Dette handler altså om hvilke ambisjoner vi setter
for våre elever.
Elevene i Oslo øver på grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning hver eneste dag
gjennom hele skoleåret. De fleste lærerne vet hvilke elever som sliter i fagene. Resultatene fra
kartleggingsprøvene vil kun være et supplement til den informasjonen lærerne allerede sitter
på.
Mange elever, og spesielt de yngste elevene, opplever prøvesituasjonen som ny og uvant, og
barna kan bli stresset på en slik måte at dette påvirker deres evne til å vise hva de faktisk kan.
Dette er dokumentert gjennom forskning. Osloskolene øver på samme type oppgaver som
ligger i kartleggingsprøvene, slik at barna ikke får noe de ikke er kjent med. Noe annet ville
ikke vært riktig overfor barna. Jeg registrerer at Utdanningsdirektoratet publiserer
eksempeloppgaver i nasjonale prøver med samme begrunnelse.
Kartleggingsprøvene er ikke et måleinstrument, men et verktøy for å fange opp de elevene som
sliter. Samtidig gir resultatene fra prøvene viktig informasjon til rektor og skoleeier. Hvis en
skole over tid har langt svakere resultater enn naboskolen, kan det si noe om innretningen og
systematikken rundt den tilpassede opplæringen. Det er ikke dermed sagt at dette er en dårlig
skole, men resultatene kan gi en pekepinn på hvilke områder det bør arbeides mer med.

Etterpå:
«Jeg vil berømme
dere for målet om
at alle skal med.»

– Dere vet jo at folk lett kan
bli usynlige hvis man
skremmer dem ofte nok.
(Tove Jansson, 1963)

Det usynlige barnet simon malkenes stortinget 03042018

Recommended

Recommended

More Related Content

Similar to Det usynlige barnet simon malkenes stortinget 03042018

Similar to Det usynlige barnet simon malkenes stortinget 03042018 (20)

More from Simon Malkenes

More from Simon Malkenes (20)

Det usynlige barnet simon malkenes stortinget 03042018