SlideShare a Scribd company logo
1 of 40
Download to read offline
Fortell en god historie – og du kan
endre verden
Sammensatt tekst med mottakerbevissthet
10. trinn
Produsere og bearbeide
From an instant to eternity, from
the intracranial to the
intergalactic, the life story of
each and every character offers
encyclopedic possibilities. The
mark of a master is to select only
a few moments - but give us a
lifetime.
Robert McKee

Fortell en god historie
og du kan forandre verden
Hvorfor historier?
Vi setter
sammen biter av
erfaring i håp om
å forstå og å
huske

Vi ønsker å
forene følelser
og ideer
Historier

Historier er rundt oss hele
tiden enten vi er de bevisst
eller ikke.

Vi forteller og tar i mot
historier, vår appetitt er en
refleksjon av det
menneskelige behovet for å
forstå mønstre i livet – mer
som en personlig og
emosjonell opplevelse enn
intellektuell

De gjør at vi føler oss mer I
live, inspirerer oss til å bli
mer enn vi ville gjort ellers –
de rører oss..
Hva er en historie?

Historie =
situasjon/ønske +
hindringer/
komplikasjoner +
løsning
To hovedspørsmål

Hvem er mitt
publikum og hva
er målet med
min historie?

Hva handler
denne historien
om? (tema)
Hvem er mitt publikum og hva er målet
med min historie? Skal jeg overtale noe til å investere,
skal jeg selge en ide til kollegaer,
skal jeg inspirere andre osv. Vi må
ikke bare ha et mål eller mening
med historien klart – vi må også
kjenne vårt publikum – og vi må ha
et gjennomgående tema (en rød
tråd) i det vi ønsker å formidle.
Tema: Hva handler denne historien om?
Svaret kan ikke være et overfladisk “dette
hendte og så hendte det”. Tema er hjertet
i historien, budskapet – en historie uten
tema gjør at publikum spør “ja, og så da”.
Tema er det som beskriver hvordan og
hvorfor vi får endringer i livet mellom
begynnelse og slutt i historien. Uten tema
forlater publikum historien med en tom
følelse, men ikke press det på publikum.
Historier fortelles også i
næringslivet.
Historiefortelling finner man også i
forretningslivet – styrker samhold og gjør
at man identifiserer seg med bedriftene
Å fortelle framfor å presentere kan gjøre at
du lettere oppnår det du ønsker
.
Å lære hvordan man forteller en
historie kan gjøre den mer minneverdig

Fortelle gode historier

Innenfor markedsføring kan vi finne
historiefortelling som “branding”
Hva skal publikum gjøre? Identifiser hvilke
handlinger de skal gjøre eller hvordan de
skal hjelpe
Vis problemer og barrierer som står i veien
for ønsker og mål (hva vil karakterene)
Fokus på hovedperson (personaliser så
man gjenkjenner seg i karakteren)
Skaff oppmerksomhet raskt (begynn
der hvor publikum er)

Fortelle gode historier

Ikke lag historien for lang. Publikum bør
kunne gjenfortelle med et par setninger.
Tema
Hvorfor vil jeg fortelle
denne historien?
Krise. Vi må reagere på farene vi star foran
(vi må gjøre endringer pga dette – og det er
bakgrunn for det jeg nå forteller).

Historisk ståsted. Vi har en historie som gjør
oss stolte, vi ønsker å opprettholde vår høye
standard

Tema

Mulighet. Vi vet noe nå som vi ikke visste
tidligere, og det gir oss nye muligheter hvis vi
reagerer (raskt) .
Skuffelse. Vi tok en beslutning på
informasjonen som var tilgjengelig, nå ser vi
at dette ikke var det rette å gjøre.
Utfordring. Andre har oppnådd utrolige ting,
har vi det i oss til å gjøre det samme.

Skillevei. Vi har gjort det bra, men nå må vi
ta nye valg og bestemme retningen (skape
forståelse for beslutninger som blir tatt).

Tema

Eventyr. Å prøve noe nytt er en risiko, men
det er bedre å ta en sjanse enn å bli stående
stille (innovasjon)
Varsel. Selv om det ser ut til å gå bra har vi
et alvorlig problem som vi må finne løsning
på.
Revolusjon. Vi er på vei mot stupet hvis vi
ikke radikalt endrer det vi gjør i dag.

Ordre. Vi har blitt fortalt at vi skal gjøre
dette, så nå skal vi finne ut hvordan vi skal
gjøre det.

Tema

Visjon. Hvis vi bare kan se våre muligheter så
kan vi gjøre det til vår virkelighet (ingenting
er umulig, ikke fokuser på problemer).
Evolusjon. Hvis vi ikke henger med i
utviklingen vil vi bli liggende bak.
Gode tema er enkle og ofte personlige
En av utfordringene er først og fremst å finne en
historie. Den enkleste måten er å stille spørsmål og
intervjue folk, lage en historiebank. Hvis man ønsker
å endre en presentasjon til en fortelling må man først
og fremst i gang med å stille spørsmål. Mange vil si
“jeg har ikke noen historie å fortelle”. En
historieforteller må få disse problemene fram og så
vise hvordan man kommer over dem.
• Hvis de sier de ikke har en historie nikker du bare og
fortsetter å spørre – de vet gjerne ikke selv at de faktisk
har noe interessant å fortelle (Intervjuobjekt må
fortelle i jeg-form (vi-form gjør det vanskeligere å være
presis og gjør det vanskelig å finne ut akkurat hvorfor
ting ble slik og så)
• Se etter sårbare øyeblikk (dette kan gi empati og gjøre
historien mer autentisk – når folk deler slike minner gjør
det gjerne at publikum har lettere for å tro dem)
• Let etter ting som kan siteres (var det akkurat slik det
ble sagt? Finn nyanser)
• Let etter detaljer (nyanser gjør historien mer levendehva hadde man på seg, hvordan var været, hvordan
var omgivelsene – øker autensitet)
• Vær en tidsreisende (tenk både fortid, nåtid og
framtid – lag en tidslinje og be om at man setter inn
viktige hendelser. Når man fantaserer om framtid kan
man gjerne hente moral fra historier i fortid og vise;
hvis vi kunne gjøre mer av dette skal vi også klare
dette her i framtiden).
Karakterene er sentrale i historien

Historiefortelleren
må bringe
karakterene til liv
og få andre til å
bry seg om dem
Karakterene er sentrale i historien
Historiefortelleren må bringe
karakterene til live og få andre til å
bry seg om dem. Når man kjenner seg
igjen i dem får man plutselig og
instinktivt lyst til å oppnå det samme.
Sterke karakterer trenger å ønske
noe, og fortellerne må identifisere
dette og kommunisere det på en slik
måte at publikum forstår.
Karakterene har ønsker
Noen ganger er ønskene konkrete
(penger, kur for sykdom) og andre
ganger abstrakt (kjærlighet, ønske om
personlig utvikling). Historier om
noen som ikke ønsker noe, som ikke
kan ta beslutninger – slike historier
kan ikke bli fortalt, karakteren må
gjøre en forskjell med sine handlinger.
Budskapet
En enkel test; spør hva er risikoen, hva
taper man om man ikke får det man
vil. Mer spesifikt; hva er det verste
som skjer om karakteren ikke når sine
mål eller får oppfylt sine ønsker? Hvis
spørsmålene ikke kan bli besvart på
en god måte er det et problem med
historiens kjerne (da har man ikke
noe budskap).
Særtrekk hos karakterene
Å velge karakterer som står under
press vil hjelpe publikum med
å forholde seg til karakteren og knytte
bånd. I tillegg til å identifisere
karakterens ønsker må man først og
fremst presentere karakterens mer
stereotypiske kvaliteter – men det
som er mest interessant er de unike
kvalitetene
Handlingen er nøkkelelement

En god handling
får publikum
interessert og
engasjert
Hvordan lage en god handling?
Akkurat som å “tegne” karakterene krever en god
handling at man identifiserer og forstår høydepunktet i
historien (leve eller dø, finne sin familie, oppleve
kjærlighet). Dette ene dramatiske spørsmålet er
sentralt i enhver historie. Det er slike spørsmål som får
oss til å fortsette å lese i boka eller engasjere oss i
historien; vi må finne ut hva svaret skal bli. Svaret
er ikke alltid et ja, det kan bli nei – kanskje t.o.m.
et kanskje….
Tre hovedelementer

Karakterens mål. Hovedkarakteren er
den nøkkelspørsmålet handler om –
akkurat som begjær/ønske er essensiell
for enhver karakter er det også
nødvendig i handlingen. Hva
hovedkarakteren ønsker er målet – eller
svaret på nøkkelspørsmålet.

Hovedkarakteren(e)

Konflikten er hindringen som
hindrer hovedpersonen i å nå
sitt mål. Den klassiske
strukturen rundt en handling
er; hovedpersonen kjemper
kontinuerlig mot ytre
hindringer i en konsistent
virkelighet for å oppnå sitt
mål/sine ønsker – og slutten
medfører absolutte og
irreversible endringer.
Struktur

Alle historier har
en begynnelse, en
midtdel og en
slutt
Begynnelsen
Begynnelsen burde man komme ganske
raskt gjennom – publikum vil komme til det
som er interessant; nemlig handlingen.
Begynnelsen må sørge for tre ting;
1. plassere leseren i midten av handlingen,
2. leseren må få nok bakgrunnsinformasjon
3. man må presentere nøkkelspørsmålet.
Midtdel
Midtdelen av historien tar opp det meste av plassen i den
hensikt å gjøre tre ting;
1. karakterene og situasjonen som vi bli introdusert for i
begynnelsen må utvikles,
2. kjernen i handlingen skjer her og
3. det aller viktigste; det er her hovedpersonen finner sin
vei blokkert om og om igjen av hindringer på vei mot
målet og kreftene som hindrer blir stadig mer kraftfulle.
Midtdel - konflikt
Hoved-hindringen skaper sterke endringer i
hovedpersonens liv, og han/hun må reagere
på episodene. Dette fanger publikums
nysgjerrighet og de blir motivert til å finne
svaret på nøkkelspørsmålet. Slike
handlinger finner gjerne sted i den første
fjerdedelen av midtdelen – så disse bør
komme så fort som mulig (men ikke før det
er naturlig).
Slutten
Slutten av historien er ofte den korteste
delen, men den spiller en viktig rolle; man
sparer det beste til slutt – det er her vi skal
få den tilfredsstillende opplevelsen. Slutten
deles inn i krise, klimaks og konsekvens.
Perspektiv/ståsted/synsvinkel

Jeg-form,
andreperson,
tredjeperson?
Jeg-form

En mulighet er jeg-formen. Dette gir
fordelen av intimitet siden det ikke er
noen mellomperson mellom
publikum og den som forteller. Man
kan umiddelbart få en følelse av
hovedperson og hans/hennes
personalitet. På den andre siden kan
man begrense perspektivet hvis ikke
historien også gir rom for en forteller
eller andre personers perspektiv.
Andre og
tredjeperson

Å bruke andreperson er mer
utfordrende, men er en måte å dra
publikum inn i historien (publikum er
du) – det kan være at man kan bruke
mer subtile poeng.
Bruk av tredjeperson gjør at man kan
se historien fra flere vinkler;
informasjonen kan bli tolket på ulike
måter av en eller flere karakterer.
Et bilde sier mer enn tusen ord. Det betyr at man må
dramatisere, man må kommunisere visuelt. De beste
fortellingene viser karakterene og deres sanne side, hva de
har på seg, hvem familiene og hvordan omgivelsene er
(eks hvordan er været). Bruk virkemidler som aksent
(hvordan karakteren snakker), lyder (hylende sirener – kan
man skape en følelse av fare) og lukt (duften av…) Jo flere
sanser som “brukes” og jo mer spesifikk, desto bedre. På
den andre siden skal man ikke overdrive. En av fallgruvene
er å bruke klisjeer – de kan fort bli meningsløse.
.
Lage en verden

Alle gode historier
finner plass i en
avgrenset, kjent
verden.
Hvor handlingen utfolder seg er viktig
Publikum/leser må kunne orientere seg i en verden.
Første steg er å skape en liten, kjent verden. Dette
hemmer ikke kreativiteten, det inspirerer. Det er fire
dimensjoner man kan bruke for å gjøre verdenen kjent;
tidsperiode (samtid, fortid, nåtid), lengde (i hvor lang
tid av karakterenes liv foregår den, fødsel til død, noen
måneder/timer/år), lokalisering (geografisk, byer, gater,
bygninger, rom , planet) og nivå på konflikt (personlig,
institusjonelt, omgivelser, miljø)
Sjekkliste

En god historie
kan forandre
verden – er det
din tur nå?
Hva gjør det interessant. Gap mellom hva vi
tror vil skje når vi går til aksjon og hva som
faktisk skjer.
Hvordan fanger du publikum. Beskrivelse av
plassering, omstendigheter, premisser man
forstår og identifiserer.

Hvem er hovedperson. Noen må drive
handlingen akkurat som en bil trenger sjåfør

Sjekkliste

Hvor er konflikten. Selv komedier har en
konflikt
Hva gjør det interessant. Gap mellom hva vi
tror vil skje når vi går til aksjon og hva som
faktisk skjer.
Hvordan fanger du publikum. Beskrivelse av
plassering, omstendigheter, premisser man
forstår og identifiserer.

Detaljer. En enkelt detalj kan spare deg for
mye skriving, detaljer visualiserer karakterer
og omgivelser

Sjekkliste

Er historien for lang?

More Related Content

Similar to Historiefortelling

Presentasjonsteknikk og Powerpoint
Presentasjonsteknikk og PowerpointPresentasjonsteknikk og Powerpoint
Presentasjonsteknikk og Powerpoint
Atle Kristensen
 
LØFT-artikkel Veilederforum AB
LØFT-artikkel Veilederforum ABLØFT-artikkel Veilederforum AB
LØFT-artikkel Veilederforum AB
Anne-Britt Markman
 
Halvårspresentasjon
Halvårspresentasjon Halvårspresentasjon
Halvårspresentasjon
hildedahl
 
Halvårspresentasjon 2011 stine l..pptx 13.12.11
Halvårspresentasjon 2011   stine l..pptx 13.12.11Halvårspresentasjon 2011   stine l..pptx 13.12.11
Halvårspresentasjon 2011 stine l..pptx 13.12.11
carham14
 
Kvinners plass i samfunnet
Kvinners plass i samfunnetKvinners plass i samfunnet
Kvinners plass i samfunnet
Eva Bratvold
 

Similar to Historiefortelling (17)

Presentasjonsteknikk og Powerpoint
Presentasjonsteknikk og PowerpointPresentasjonsteknikk og Powerpoint
Presentasjonsteknikk og Powerpoint
 
Mange Intelligenser I Undervisningen
Mange Intelligenser I UndervisningenMange Intelligenser I Undervisningen
Mange Intelligenser I Undervisningen
 
LØFT-artikkel Veilederforum AB
LØFT-artikkel Veilederforum ABLØFT-artikkel Veilederforum AB
LØFT-artikkel Veilederforum AB
 
Norsk undervisning
Norsk undervisningNorsk undervisning
Norsk undervisning
 
Metakommunikasjon Foredrag030210 2
Metakommunikasjon Foredrag030210 2Metakommunikasjon Foredrag030210 2
Metakommunikasjon Foredrag030210 2
 
Metakommunikasjon Foredrag030210 2
Metakommunikasjon Foredrag030210 2Metakommunikasjon Foredrag030210 2
Metakommunikasjon Foredrag030210 2
 
Drama som læring
Drama som læringDrama som læring
Drama som læring
 
Endringsglede - Orgranisasjon og ledelse
Endringsglede - Orgranisasjon og ledelseEndringsglede - Orgranisasjon og ledelse
Endringsglede - Orgranisasjon og ledelse
 
Løft astrid schmidt
Løft  astrid schmidtLøft  astrid schmidt
Løft astrid schmidt
 
Halvårspresentasjon
Halvårspresentasjon Halvårspresentasjon
Halvårspresentasjon
 
Kreativ historiefortelling 21.3.14
Kreativ historiefortelling 21.3.14Kreativ historiefortelling 21.3.14
Kreativ historiefortelling 21.3.14
 
Kunsten å omgås andre
Kunsten å omgås andreKunsten å omgås andre
Kunsten å omgås andre
 
Tilstedeværende voksne, medvirkende barn Wenche og Bess
Tilstedeværende voksne, medvirkende barn  Wenche og Bess Tilstedeværende voksne, medvirkende barn  Wenche og Bess
Tilstedeværende voksne, medvirkende barn Wenche og Bess
 
Halvårspresentasjon 2011 stine l..pptx 13.12.11
Halvårspresentasjon 2011   stine l..pptx 13.12.11Halvårspresentasjon 2011   stine l..pptx 13.12.11
Halvårspresentasjon 2011 stine l..pptx 13.12.11
 
Dette er mitt liv
Dette er mitt livDette er mitt liv
Dette er mitt liv
 
Kvinners plass i samfunnet
Kvinners plass i samfunnetKvinners plass i samfunnet
Kvinners plass i samfunnet
 
En bedre lærer
En bedre lærerEn bedre lærer
En bedre lærer
 

More from iktplan

Kahoot kommunikasjon (survey)
Kahoot kommunikasjon (survey)Kahoot kommunikasjon (survey)
Kahoot kommunikasjon (survey)
iktplan
 

More from iktplan (20)

Planleggingsdokument for arbeidet_med_digital_dommekraft
Planleggingsdokument for arbeidet_med_digital_dommekraftPlanleggingsdokument for arbeidet_med_digital_dommekraft
Planleggingsdokument for arbeidet_med_digital_dommekraft
 
Omvendt undervisning - DVM
Omvendt undervisning - DVMOmvendt undervisning - DVM
Omvendt undervisning - DVM
 
Veiledning til kahoot digital dømmekraft
Veiledning til kahoot   digital dømmekraftVeiledning til kahoot   digital dømmekraft
Veiledning til kahoot digital dømmekraft
 
Dd 9.1 et program for digital d├©mmekraft i skolen v1
Dd 9.1 et program for digital d├©mmekraft i skolen v1Dd 9.1 et program for digital d├©mmekraft i skolen v1
Dd 9.1 et program for digital d├©mmekraft i skolen v1
 
Handlingsplan for arbeidet med digital dømmekraft
Handlingsplan for arbeidet med digital dømmekraftHandlingsplan for arbeidet med digital dømmekraft
Handlingsplan for arbeidet med digital dømmekraft
 
Veiledning til kahoot om omvendt undervisning
Veiledning til kahoot om omvendt undervisningVeiledning til kahoot om omvendt undervisning
Veiledning til kahoot om omvendt undervisning
 
Sokefelt og sokemotorer
Sokefelt og sokemotorerSokefelt og sokemotorer
Sokefelt og sokemotorer
 
Kahoot sosiale medier
Kahoot sosiale medierKahoot sosiale medier
Kahoot sosiale medier
 
Kahoot kommunikasjon (survey)
Kahoot kommunikasjon (survey)Kahoot kommunikasjon (survey)
Kahoot kommunikasjon (survey)
 
Bruk av resultatene fra kartleggingen i kahoot
Bruk av resultatene fra kartleggingen i kahootBruk av resultatene fra kartleggingen i kahoot
Bruk av resultatene fra kartleggingen i kahoot
 
Samarbeidslæring - Til kompetansepakke innholdsdel
Samarbeidslæring - Til kompetansepakke innholdsdelSamarbeidslæring - Til kompetansepakke innholdsdel
Samarbeidslæring - Til kompetansepakke innholdsdel
 
Digital dømmekraft - IKT-plan
Digital dømmekraft - IKT-planDigital dømmekraft - IKT-plan
Digital dømmekraft - IKT-plan
 
Kahoot produksjon og opphavsrett (survey)
Kahoot produksjon og opphavsrett (survey)Kahoot produksjon og opphavsrett (survey)
Kahoot produksjon og opphavsrett (survey)
 
Kahoot søkeferdigheter (survey)
Kahoot søkeferdigheter (survey)Kahoot søkeferdigheter (survey)
Kahoot søkeferdigheter (survey)
 
Blogg norsk 10
Blogg norsk 10Blogg norsk 10
Blogg norsk 10
 
For og ettertest_tone_7_trinn
For og ettertest_tone_7_trinnFor og ettertest_tone_7_trinn
For og ettertest_tone_7_trinn
 
For og ettertest_sammensatt_tekst_med_lenket_innhold_7_trinn_nn
For og ettertest_sammensatt_tekst_med_lenket_innhold_7_trinn_nnFor og ettertest_sammensatt_tekst_med_lenket_innhold_7_trinn_nn
For og ettertest_sammensatt_tekst_med_lenket_innhold_7_trinn_nn
 
Lage gode-presentasjonar 7.kl_nn
Lage gode-presentasjonar 7.kl_nnLage gode-presentasjonar 7.kl_nn
Lage gode-presentasjonar 7.kl_nn
 
Ulike biletformat og_komprimering 7.kl_nn
Ulike biletformat og_komprimering 7.kl_nnUlike biletformat og_komprimering 7.kl_nn
Ulike biletformat og_komprimering 7.kl_nn
 
Opphavsrett multippel choice 7.kl_nn
Opphavsrett multippel choice 7.kl_nnOpphavsrett multippel choice 7.kl_nn
Opphavsrett multippel choice 7.kl_nn
 

Historiefortelling

  • 1. Fortell en god historie – og du kan endre verden Sammensatt tekst med mottakerbevissthet 10. trinn Produsere og bearbeide
  • 2. From an instant to eternity, from the intracranial to the intergalactic, the life story of each and every character offers encyclopedic possibilities. The mark of a master is to select only a few moments - but give us a lifetime. Robert McKee Fortell en god historie og du kan forandre verden
  • 3. Hvorfor historier? Vi setter sammen biter av erfaring i håp om å forstå og å huske Vi ønsker å forene følelser og ideer
  • 4. Historier Historier er rundt oss hele tiden enten vi er de bevisst eller ikke. Vi forteller og tar i mot historier, vår appetitt er en refleksjon av det menneskelige behovet for å forstå mønstre i livet – mer som en personlig og emosjonell opplevelse enn intellektuell De gjør at vi føler oss mer I live, inspirerer oss til å bli mer enn vi ville gjort ellers – de rører oss..
  • 5. Hva er en historie? Historie = situasjon/ønske + hindringer/ komplikasjoner + løsning
  • 6. To hovedspørsmål Hvem er mitt publikum og hva er målet med min historie? Hva handler denne historien om? (tema)
  • 7. Hvem er mitt publikum og hva er målet med min historie? Skal jeg overtale noe til å investere, skal jeg selge en ide til kollegaer, skal jeg inspirere andre osv. Vi må ikke bare ha et mål eller mening med historien klart – vi må også kjenne vårt publikum – og vi må ha et gjennomgående tema (en rød tråd) i det vi ønsker å formidle.
  • 8. Tema: Hva handler denne historien om? Svaret kan ikke være et overfladisk “dette hendte og så hendte det”. Tema er hjertet i historien, budskapet – en historie uten tema gjør at publikum spør “ja, og så da”. Tema er det som beskriver hvordan og hvorfor vi får endringer i livet mellom begynnelse og slutt i historien. Uten tema forlater publikum historien med en tom følelse, men ikke press det på publikum.
  • 9. Historier fortelles også i næringslivet.
  • 10. Historiefortelling finner man også i forretningslivet – styrker samhold og gjør at man identifiserer seg med bedriftene Å fortelle framfor å presentere kan gjøre at du lettere oppnår det du ønsker . Å lære hvordan man forteller en historie kan gjøre den mer minneverdig Fortelle gode historier Innenfor markedsføring kan vi finne historiefortelling som “branding”
  • 11. Hva skal publikum gjøre? Identifiser hvilke handlinger de skal gjøre eller hvordan de skal hjelpe Vis problemer og barrierer som står i veien for ønsker og mål (hva vil karakterene) Fokus på hovedperson (personaliser så man gjenkjenner seg i karakteren) Skaff oppmerksomhet raskt (begynn der hvor publikum er) Fortelle gode historier Ikke lag historien for lang. Publikum bør kunne gjenfortelle med et par setninger.
  • 12. Tema Hvorfor vil jeg fortelle denne historien?
  • 13. Krise. Vi må reagere på farene vi star foran (vi må gjøre endringer pga dette – og det er bakgrunn for det jeg nå forteller). Historisk ståsted. Vi har en historie som gjør oss stolte, vi ønsker å opprettholde vår høye standard Tema Mulighet. Vi vet noe nå som vi ikke visste tidligere, og det gir oss nye muligheter hvis vi reagerer (raskt) . Skuffelse. Vi tok en beslutning på informasjonen som var tilgjengelig, nå ser vi at dette ikke var det rette å gjøre.
  • 14. Utfordring. Andre har oppnådd utrolige ting, har vi det i oss til å gjøre det samme. Skillevei. Vi har gjort det bra, men nå må vi ta nye valg og bestemme retningen (skape forståelse for beslutninger som blir tatt). Tema Eventyr. Å prøve noe nytt er en risiko, men det er bedre å ta en sjanse enn å bli stående stille (innovasjon) Varsel. Selv om det ser ut til å gå bra har vi et alvorlig problem som vi må finne løsning på.
  • 15. Revolusjon. Vi er på vei mot stupet hvis vi ikke radikalt endrer det vi gjør i dag. Ordre. Vi har blitt fortalt at vi skal gjøre dette, så nå skal vi finne ut hvordan vi skal gjøre det. Tema Visjon. Hvis vi bare kan se våre muligheter så kan vi gjøre det til vår virkelighet (ingenting er umulig, ikke fokuser på problemer). Evolusjon. Hvis vi ikke henger med i utviklingen vil vi bli liggende bak.
  • 16. Gode tema er enkle og ofte personlige En av utfordringene er først og fremst å finne en historie. Den enkleste måten er å stille spørsmål og intervjue folk, lage en historiebank. Hvis man ønsker å endre en presentasjon til en fortelling må man først og fremst i gang med å stille spørsmål. Mange vil si “jeg har ikke noen historie å fortelle”. En historieforteller må få disse problemene fram og så vise hvordan man kommer over dem.
  • 17. • Hvis de sier de ikke har en historie nikker du bare og fortsetter å spørre – de vet gjerne ikke selv at de faktisk har noe interessant å fortelle (Intervjuobjekt må fortelle i jeg-form (vi-form gjør det vanskeligere å være presis og gjør det vanskelig å finne ut akkurat hvorfor ting ble slik og så) • Se etter sårbare øyeblikk (dette kan gi empati og gjøre historien mer autentisk – når folk deler slike minner gjør det gjerne at publikum har lettere for å tro dem)
  • 18. • Let etter ting som kan siteres (var det akkurat slik det ble sagt? Finn nyanser) • Let etter detaljer (nyanser gjør historien mer levendehva hadde man på seg, hvordan var været, hvordan var omgivelsene – øker autensitet) • Vær en tidsreisende (tenk både fortid, nåtid og framtid – lag en tidslinje og be om at man setter inn viktige hendelser. Når man fantaserer om framtid kan man gjerne hente moral fra historier i fortid og vise; hvis vi kunne gjøre mer av dette skal vi også klare dette her i framtiden).
  • 19. Karakterene er sentrale i historien Historiefortelleren må bringe karakterene til liv og få andre til å bry seg om dem
  • 20. Karakterene er sentrale i historien Historiefortelleren må bringe karakterene til live og få andre til å bry seg om dem. Når man kjenner seg igjen i dem får man plutselig og instinktivt lyst til å oppnå det samme. Sterke karakterer trenger å ønske noe, og fortellerne må identifisere dette og kommunisere det på en slik måte at publikum forstår.
  • 21. Karakterene har ønsker Noen ganger er ønskene konkrete (penger, kur for sykdom) og andre ganger abstrakt (kjærlighet, ønske om personlig utvikling). Historier om noen som ikke ønsker noe, som ikke kan ta beslutninger – slike historier kan ikke bli fortalt, karakteren må gjøre en forskjell med sine handlinger.
  • 22. Budskapet En enkel test; spør hva er risikoen, hva taper man om man ikke får det man vil. Mer spesifikt; hva er det verste som skjer om karakteren ikke når sine mål eller får oppfylt sine ønsker? Hvis spørsmålene ikke kan bli besvart på en god måte er det et problem med historiens kjerne (da har man ikke noe budskap).
  • 23. Særtrekk hos karakterene Å velge karakterer som står under press vil hjelpe publikum med å forholde seg til karakteren og knytte bånd. I tillegg til å identifisere karakterens ønsker må man først og fremst presentere karakterens mer stereotypiske kvaliteter – men det som er mest interessant er de unike kvalitetene
  • 24. Handlingen er nøkkelelement En god handling får publikum interessert og engasjert
  • 25. Hvordan lage en god handling? Akkurat som å “tegne” karakterene krever en god handling at man identifiserer og forstår høydepunktet i historien (leve eller dø, finne sin familie, oppleve kjærlighet). Dette ene dramatiske spørsmålet er sentralt i enhver historie. Det er slike spørsmål som får oss til å fortsette å lese i boka eller engasjere oss i historien; vi må finne ut hva svaret skal bli. Svaret er ikke alltid et ja, det kan bli nei – kanskje t.o.m. et kanskje….
  • 26. Tre hovedelementer Karakterens mål. Hovedkarakteren er den nøkkelspørsmålet handler om – akkurat som begjær/ønske er essensiell for enhver karakter er det også nødvendig i handlingen. Hva hovedkarakteren ønsker er målet – eller svaret på nøkkelspørsmålet. Hovedkarakteren(e) Konflikten er hindringen som hindrer hovedpersonen i å nå sitt mål. Den klassiske strukturen rundt en handling er; hovedpersonen kjemper kontinuerlig mot ytre hindringer i en konsistent virkelighet for å oppnå sitt mål/sine ønsker – og slutten medfører absolutte og irreversible endringer.
  • 27. Struktur Alle historier har en begynnelse, en midtdel og en slutt
  • 28. Begynnelsen Begynnelsen burde man komme ganske raskt gjennom – publikum vil komme til det som er interessant; nemlig handlingen. Begynnelsen må sørge for tre ting; 1. plassere leseren i midten av handlingen, 2. leseren må få nok bakgrunnsinformasjon 3. man må presentere nøkkelspørsmålet.
  • 29. Midtdel Midtdelen av historien tar opp det meste av plassen i den hensikt å gjøre tre ting; 1. karakterene og situasjonen som vi bli introdusert for i begynnelsen må utvikles, 2. kjernen i handlingen skjer her og 3. det aller viktigste; det er her hovedpersonen finner sin vei blokkert om og om igjen av hindringer på vei mot målet og kreftene som hindrer blir stadig mer kraftfulle.
  • 30. Midtdel - konflikt Hoved-hindringen skaper sterke endringer i hovedpersonens liv, og han/hun må reagere på episodene. Dette fanger publikums nysgjerrighet og de blir motivert til å finne svaret på nøkkelspørsmålet. Slike handlinger finner gjerne sted i den første fjerdedelen av midtdelen – så disse bør komme så fort som mulig (men ikke før det er naturlig).
  • 31. Slutten Slutten av historien er ofte den korteste delen, men den spiller en viktig rolle; man sparer det beste til slutt – det er her vi skal få den tilfredsstillende opplevelsen. Slutten deles inn i krise, klimaks og konsekvens.
  • 33. Jeg-form En mulighet er jeg-formen. Dette gir fordelen av intimitet siden det ikke er noen mellomperson mellom publikum og den som forteller. Man kan umiddelbart få en følelse av hovedperson og hans/hennes personalitet. På den andre siden kan man begrense perspektivet hvis ikke historien også gir rom for en forteller eller andre personers perspektiv.
  • 34. Andre og tredjeperson Å bruke andreperson er mer utfordrende, men er en måte å dra publikum inn i historien (publikum er du) – det kan være at man kan bruke mer subtile poeng. Bruk av tredjeperson gjør at man kan se historien fra flere vinkler; informasjonen kan bli tolket på ulike måter av en eller flere karakterer.
  • 35. Et bilde sier mer enn tusen ord. Det betyr at man må dramatisere, man må kommunisere visuelt. De beste fortellingene viser karakterene og deres sanne side, hva de har på seg, hvem familiene og hvordan omgivelsene er (eks hvordan er været). Bruk virkemidler som aksent (hvordan karakteren snakker), lyder (hylende sirener – kan man skape en følelse av fare) og lukt (duften av…) Jo flere sanser som “brukes” og jo mer spesifikk, desto bedre. På den andre siden skal man ikke overdrive. En av fallgruvene er å bruke klisjeer – de kan fort bli meningsløse. .
  • 36. Lage en verden Alle gode historier finner plass i en avgrenset, kjent verden.
  • 37. Hvor handlingen utfolder seg er viktig Publikum/leser må kunne orientere seg i en verden. Første steg er å skape en liten, kjent verden. Dette hemmer ikke kreativiteten, det inspirerer. Det er fire dimensjoner man kan bruke for å gjøre verdenen kjent; tidsperiode (samtid, fortid, nåtid), lengde (i hvor lang tid av karakterenes liv foregår den, fødsel til død, noen måneder/timer/år), lokalisering (geografisk, byer, gater, bygninger, rom , planet) og nivå på konflikt (personlig, institusjonelt, omgivelser, miljø)
  • 38. Sjekkliste En god historie kan forandre verden – er det din tur nå?
  • 39. Hva gjør det interessant. Gap mellom hva vi tror vil skje når vi går til aksjon og hva som faktisk skjer. Hvordan fanger du publikum. Beskrivelse av plassering, omstendigheter, premisser man forstår og identifiserer. Hvem er hovedperson. Noen må drive handlingen akkurat som en bil trenger sjåfør Sjekkliste Hvor er konflikten. Selv komedier har en konflikt
  • 40. Hva gjør det interessant. Gap mellom hva vi tror vil skje når vi går til aksjon og hva som faktisk skjer. Hvordan fanger du publikum. Beskrivelse av plassering, omstendigheter, premisser man forstår og identifiserer. Detaljer. En enkelt detalj kan spare deg for mye skriving, detaljer visualiserer karakterer og omgivelser Sjekkliste Er historien for lang?