1. Biblioteket og
bibliotekaren i
en digital tid
Jannicke Røgler, forbundsleder
Bibliotekarforbundet
Forelesning på UIT for studenter
i emnet bibliotek, samfunn og
ledelse.
Mandag 9. september
kl. 10.00-14.00, SVHUM B1004
2. Stikkord
• Introduksjon til biblioteket i den digitale tid
• Hvilke kompetanser trenger biblioteksjefen/bibliotekaren
• Nasjonal bibliotekstrategi
• Hva gjør bibliotekene og NB for å utvikle bibliotekene/bibliotekarene og
brukerne
• Bibibliotekutvikling.no, Data Detox, 23 ting, 23 offentlige ting, Digidel etc, Kunnskap
til lunsj/kvelds.
• Digitale tjenester i biblioteket
• Utfordringer, utviklingsprosjekter og tjenester. Eksempler: e-bøker, e-lydbøker,
statistikk, nettkurs, Webløft, Helsebiblioteket
• Meråpent
• Skolebibliotek
• Biblioteksjefers ansvarsområde
3. Egen fagbakgrunn
• Master i bibliotekfag fra HIOA/OsloMet
• Erfaring fra arkiv og bibliotek innenfor det private og offentlige
• IKT-rådgiver på Buskerud fylkesbibliotek
• Nå forbundsleder i Bibliotekarforbundet
• Fra nyttår, seksjonsleder i Viken for Bibliotek og samfunn
• Prosjektleder for ulike digitale tjenester som e-bøker i Buskerud,
Norsk bibliotekindeks og nettkurs
• Blogg: http://jannicke.webloft.no/
• Slideshare: http://www.slideshare.net/janniro
6. Samfunnsoppdraget
«Et godt folkebibliotek kan bidra til å minske kløften mellom
de som kan og de som ikke kan, mellom de som har og de
som ikke har.»
(Bibliotekplan Troms, 2017 – 2028)
«Dårlige bibliotek bygger samlinger, gode bibliotek bygger
tjenester, mens de beste bibliotekene bygger lokalsamfunn.»
(David Lankes)
7. Biblioteklovens § 1., formålsparagrafen
• Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning
og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å
stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i
landet.
• Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for
offentlig samtale og debatt.
• Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på
kvalitet, allsidighet og aktualitet.
• Bibliotekenes innhold og tjenester skal gjøres kjent.
• Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem.
18. Viktigste tiltakene 2020-2023
Målet er å videreutvikle bibliotekene som relevante og
viktige kunnskapsinstitusjoner som skal bidra til
folkeopplysning og dannelse for befolkningen.
Tiltak langs tre hovedlinjer:
• 1. Formidling
• 2. Samarbeid og utvikling
• 3. Infrastruktur
19. Formidling – tiltak:
• NB skal årlig lyse ut midler til aktiv formidling, slik at folkebibliotek og
fylkesbibliotek i hele landet kan skape gode tiltak for å styrke lesingen og øke
utlånet av fysisk og digitalt materiale fra samlingene.
• NB skal sette i gang prosjekter knyttet til oppsøkende bibliotekvirksomhet
for å nå frem til nye brukergrupper/lesere, blant annet i skolen.
• NB vil støtte tiltak som utvikler metoder for digital formidling.
• NB skal opprette et nettsted for formidling av NBs samling til elever i
ungdomsskolen.
• NB skal utvikle nettsider for Kartsenteret som også vil inneholde opplegg
skoler kan bruke i undervisning.
• NB skal formidle egne arrangementer gjennom en strømmetjeneste, og
åpne for arrangementer fra andre bibliotek etter en redaksjonell vurdering.
20. Samarbeid og utvikling – tiltak:
• NB vil lyse ut prosjekt- og utviklingsmidler for å stimulere til:
Nye måter å samarbeide på
• Utdanningsdirektoratet lyser ut tilskudd til skolebibliotek, og
satsingsperioden utvides med to år; fra 2021 til 2023.
• Ansvaret for å hente inn statistikk om skolebibliotek skal overføres fra
NB til Utdanningsdirektoratet.
• NB vil ta initiativ til en evaluering av hvilken effekt utviklingsmidlene
har hatt for bibliotek i høyere utdanning.
21. Infrastruktur – tiltak:
• NB forhandle om utvidelse av Bokhylla-avtalen.
• Filminstituttet skal evaluere og videreutvikle innkjøpsordningen for dataspill.
• Norsk kulturråd skal etablere et pilotprosjekt for skolebibliotek i
innkjøpsordningene.
• NB, Unit og UH-sektoren, bidra til å sikre tilgang til de store trykte utenlandske
tidsskriftsamlingene som finnes i norske bibliotek i høyere utdanning.
• NB og Unit skal etablere en nasjonal metadatabrønn som sikrer én autorisert
kilde til metadata for norske bibliotek, og som muliggjør gjenbruk av metadata
både mellom bibliotekene og mellom bibliotekene og andre aktører.
• NB skal i samarbeid med Unit bidra til at Felles autoritetsregister blir
implementert i de ulike biblioteksystemene i Norge, og utvides til å inkludere
flere autoritetstyper.
• NB skal videreutvikle Nasjonalt lånekort.
• NB skal i samarbeid med fylkeskommunene arrangere seminarer og
konferanser som gir kunnskap om og opplæring i bruken av nasjonale
bibliotektjenester.
• NB vil styrke bibliotekutvikling.no som en faglig ressurs for bibliotekansatte.
25. Skolebibliotek i Finnmark
2016 2018Juni 2016 Juni 2018 September Oktober November Desember
Fylkestingsak
14/16.
8. Juni 2016
Rapport fra fyb
1. Juni 2018
Kick off I Alta
13. september
Arbeidsgruppe
oppstart
2. okt2018
Rapport fra
arbeidsgruppe om
skolebibliotek
Markering
mot kuttene Fylkesting
12. desember
1. november
Arbeidsmøte I Alta
18. Okt 2018
Dissensrapport fra
arbeidsgruppe om
skolebibliotek
2. november
12. desember
Åpent brev til verneombud,
politikere og
fylkesrådmann
26. november
Stor mediedekning
Brev til Fylkesmannen
Fase 1
Fylkeskommunen m
kuttforslag
Fase 2
Arbeidsgruppe
Aktivering av BF Fase 3
Jobbe, plan- og involveringsfase
Fase 4
Innspurten, full mobilisering
29. Bibliotekaren har alltid vært digital
Fra kortkatalog til
søkbar
bibliotekbase
Fikk nettsider før
resten av
kommunen
Mange «early
adapters» og
nysgjerrige
bibliotekarer
Tidlig med sosiale
medier
Tidlig med å
integrere nye
medier
«Hybride
bibliotek»
30. Kjernekompetanse –undersøkelse fra 2012
• Artikkel i Bob i 2012 «Den viktigste kompetansen i 2015:
• Birgitta Olander mener at en faglig, dyktig bibliotekar bør inneha følgende seks
ferdigheter og kvalifikasjoner:
• Social skills - Sosiale ferdigheter
• Communication skills - Kommunikative ferdigheter, formidling
• Information management skills - informasjonshåndtering- og forvaltning, kat & klass,
metadata
• ICT skills - IKT ferdigheter
• Openness to change - Endringsvilje
• Strategic competence - Strategisk kompetanse
33. Hva gjør fylkesbiblioteket for å møte utfordringene:
• Kompetanseutvikling
• Nettkurs
• Formidling
• Samlingsutvikling
• Bibliotekrommet (mange bibliotek har utviklet rommet i Troms)
• Statistikk som argumentasjon
• KOSTRA
• Norsk bibliotekindeks
• Revidert folkebibliotekstatistikken
• Felles tjenester
• Webløft, transport, felles prosjekter
35. Digidel og Digihjelpen
• Bibliotek som sentrale steder for økt digital
deltagelse
• Digidel 2015-2017
• Digidel.no med ulike kursressurser
• Lokale veiledningsstjenester i kommunene
• Digihjelpen 2017 – Samarbeid mellom KS og
KMD
36. Målet med 23 offentlige ting
• Utforske og lære om de viktigste
digitale offentlige tjenestene
• Bli bedre i stand til å veilede publikum i bruk
av tjenestene
• Utforske en ny måte å lære på
gjennom nettkurs
41. E-bøker
• Buskerud startet opp i
2008 som først i Norge
• Prinsipper for utlån
utarbeidet av NBF
• Utgjør kun 2 – 4 % av
totalt bokutlån
• Stor forskjell på folke- og
fagbibliotek
46. Frie og åpne bibliotek VS
proprietære systemer
• Mest for pengene
• Kontroll over egen utvikling
• Community
• Deichmanske leder an
• Felles tjenester
• Kompetanseutvikling
57. NBs digitale tjenester
• NB.no
• Aviser
• Bilder
• Digitalisering
• Bibliotekutvikling.no
• Norskbibliotekindeks.no
• Tjenester direkte til innbyggere
og bibliotek
• Rettighetsproblematikk, gå på
biblioteket for det man ikke kan
få hjemme
58.
59.
60.
61. Biblioteksøk
• NB vil videreutvikle Biblioteksøk
• Brukerne får én vei inn til både det fysiske og
digitale materialet.
• Brukerne skal få mulighet til å bestille lån og få
tilgang til de digitale samlingene.
• Bedre ressursdeling og ressursutnyttelse i
biblioteksektoren.
• Biblioteksøket gir alle innbyggere samme tilgang
til litteratur
• Bruken har økt jevnt og gir nå lånere god tilgang
til selv å bestille litteratur fra alle landets
biblioteker
• Tjenesten avlaster og frigjør ressurser lokalt.
62. Meråpent
• NBs statistikk for folkebibliotek for 2018 viser:
• 151 (116 i 2017) kommuner har meråpent
• 112 meråpne hovedbibliotek.
• 39 kommuner har meråpne filialer.
• Variasjonen i antall timer hovedbiblioteket er ubetjent
varierer mye, fra to til 140 timer per uke.
• Fag- og forskningsstatistikken har ingen informasjon om
ubetjente åpningstider.
65. Utvalg og respondenter
• BFs tillitsvalgte ved
folkebibliotekene (inkl. solister)
• Utvalget var på 200 personer
• 97 respondenter (ca. 50%) -
o Hvorav 35 har svart positivt på at
ubetjente åpningstider er innført
på arbeidsplassen.
Foro: Kristin Strøm
66. Hvem var de viktigste initiativtakerne ved innføringen av ubetjente
åpningstider? (Sett inntil 3 kryss)
67. Hva opplevde du som den viktigste begrunnelsen for å innføre ubetjente
åpningstider?
68.
69. Har biblioteket noen form for overvåkning, vakttjeneste eller lignende –
fordelt på kommunestørrelse
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
Total 1 - 4999 5000 - 19999 20000 - 99999 100000 - 700000
Prosent
Vaktordning fra vaktselskap
Frivillige vakter
Kameraovervåking
Utlån av rom for å skape aktivitet på kveldstid
Vet ikke
Annet
70. Utfordring: Mangelfull tilpasning av bibliotekrommet
og teknologi
• Biblioteket er dessverre ikke så
selvbetjent som det burde
være
• Du skal være en god
bibliotekbruker for å kunne
klare deg alene uten
bemanning
• Hvor blir det av de virkelig gode
selvbetjente løsningene?
Foro: Kristin Strøm
71. Kommentarer:
• At det blir mer rot betyr bare at biblioteket blir brukt, og det
er kjempebra!
• Populært for studenter og småbarnsforeldre
• Meråpent er dyrt: mer vasking, rydding, slitasje på bygget og
møbler, vakthold og overvåking
• Gir mye bedre muligheter for å avholde kurs og møter for
personalet
• Mindre kontroll over personer og hendelser
• Et ekstratilbud, ikke et sparetiltak
72. Oppsummering:
Primært for å utvide
servicen, ikke spare
penger.
Lite uro og hærverk.
Bruk av vaktselskaper.
I Oslo er meråpent innført
på mange filialer.
Stadig flere fag- og
forskningsbibliotek
innfører ubetjent.
Foro: Kristin Strøm
74. • Hvilken myndighet vi mener skal legges til
biblioteksjefen
• Gjøre biblioteksjefene tryggere
• Regulere forholdet mellom biblioteksjef
og dennes leder.
• Klart definerte ansvarsområder. OBS!
Være skrevet ned
• Ytringsfrihet
• Inngå som del av planverket
75. 3 råd
• Vær nysgjerrig og ta i bruk
bibliotekets digitale tjenester
• Læring hele livet for både
innbyggere og bibliotekansatte
• Ta i bruk nye felles tjenester og
delta i felles prosjekter
79. Referanser:
• Kolstad, Anett Kristin; Olsen, Heidi Kristin; Røgler, Jannicke (2012) Den
viktigste kompetansen i 2015. BoB : Bok og bibliotek 79(6) s. 8-11
• https://www.datadetoxkit.org/no/home
• https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonale-mal-og-
retningslinjer-for-apen-tilgang-til-vitenskapelige-
artikler/id2567591/?q=%C3%A5pen%20tilgang
• http://div.libriotech.no/kohapres/
• http://www.ub.uio.no/om/prosjekter/library-ux/
• http://www.kulturradet.no/litteratur/vis-artikkel/-/vil-fortsette-dialogen-
om-innkjop-av-e-boker
• http://www.mooc.no/course/ikomp/
80. Referanser:
• http://kulturradet.no/litteratur/vis-publikasjon/-/asset_publisher/jID5/content/publikasjon-
innkj%C3%B8psordningen-for-sakprosa
• Bilder av Aat Vos
• http://slks.dk/fileadmin/publikationer/rapporter_oevrige/AAbne_biblioteker._Rapport.pdf
• http://www.webjunction.org/content/dam/WebJunction/Documents/webJunction/CFLBestPractices.pdf
• Olander, B. (2010). Shaping the Information Professional of the Future. Evidence Based Library and
Information Practice, North America, 5, mar. 2010. Lastet ned 22.10.2012:
http://ejournals.library.ualberta.ca/index.php/EBLIP/article/view/7403>.
• http://bibliotek.tromsfylke.no/index.php/planarbeid/regional-bibliotekplan-for-troms-2017-2028/