I løpet av de siste årene har mediesfæren endret seg fundamentalt. Disse endringene kan ha store konsekvenser for måten politisk informasjon blir kommunisert og konsumert. Hva vet vi om disse endringene, og representerer de nye muligheter eller store utfordringer for det norske demokratiet?
Toril Aalberg, Instituttleder og professor, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU
2. 2
Medienes rolle i politisk kommunikasjon
Tidsperiode Medienes rolle Perioden kjennetegnes av
Første fase
1945 – 1957
Mediene som kanal Partikontrollert presse og radioens
gjennombrudd
Andre fase
1961 – 1969
Mediene som arena Svekke partipresse og introduksjon av
fjernsyn
Tredje fase
1973 – 1991
Mediene som aktør Oppløsning av partipressen,
”journalismen” som profesjonsideologi,
TV-alderen innledes.
Fjerde fase
1992 – 2009
Mediene som regissør Mediene, særlig TV, iscenesetter
politikken og koloniserer offentligheten.
Alternative arenaer for politisk debatt
marginaliseres
Femte fase
2013
Mediene som kurator Nye medier svekker portvaktrollen, velger
ut, verifiserer og presenterer populært
innhold
3. 3
Mediesfæren har endret seg fundamentalt
Det politiske
kommunikasjonssystemet
endrer seg gjennom
fremveksten av digitale,
sosiale og mobile medier.
Vi har som borgere mange
flere muligheter til å velge
og velge bort hva slags
informasjon vi skal motta.
4. 4
Konsekvenser for måten politisk informasjon
blir kommunisert og konsumert.
Økte valgmuligheter.
Hvordan påvirker det tilbud og
etterspørsel etter politisk
kommunikasjon?
6. 6
Nedgang i omfang?
Det publiseres mer informasjon og flere nyheter om politikk enn
tidligere, men fordi medietilbudet vokser, er den politiske
journalistikkens relative andel redusert.
De klassiske massemediene er fortsatt
borgernes hovedkilde til politisk
Informasjon, men etterspørsel i større
grad avhengig av publikums preferanser
7. 7
Nedgang i kvalitet?
Det er ikke dekning for å si at de politiske nyhetene er blitt
dårligere eller mer tabloide, men det er grunn til å være
bekymret over reduserte ressurser til journalistikk, og større
grad av variasjon mellom medier.
Varierer basert på tidsperiode
sted/mediesystem, som også er
koblet til etterspørsel.
8. 8
Økt mediekonsentrasjon og mindre
mangfold?
For å være lønnsomt i en tid med høyt press for å investere i ny
teknologi, har antall fusjoner i mediesektoren økt og markedene
blitt mer konsentrert, men mangfoldet har ikke blitt mindre.
Mangfold skyldes ikke nødvendigvis nye plattformer eller
etterspørsel: Svakere kildegrunnlag og argumentasjon i
nettnyheter. Publikum etterspør det samme
Men, lite systematisk forskning.
Noen få eksepsjonelle
casestudier. Alternative
plattformer ekstra viktig i
svake demokratier
9. 9
Økt fragmentering og polarisering?
Det skjer en polarisering og fragmentering: I videste forstand
tilbyr mediebransjen informasjon som går i alle retninger, og folk
foretrekker informasjon som passer til deres eget syn
Det store flertallet henvender seg til store
nyhetsleverandører der de blir presentert for
oppfatninger som strider med egne
meninger. Det er ikke dekning for å si at
mange lever i ekkokammer.
10. 10
Økt relativisme?
Respekten for faktisk kunnskap er blitt mindre. Det er blitt mer
akseptert at vi skal kunne føle oss frem til hva som er sant og
usant.
Tilliten til forskning er blitt lavere, og er hos
noen erstattet av en oppfatning at man selv
skal kunne velge hva som er fakta.
Etterspørsel etter alternative fakta som bekrefter
eget verdensbildet, men lite systematisk forskning
11. 11
Økt ulikhet i politisk kunnskap?
Kunnskapsgapet mellom dem som vet, og dem som ikke vet,
øker. Det er lettere for oss som publikum å velge bort politisk
informasjon.
Nye medieplattformer individualiserer
mediebruken og politisk kommunikasjon.
Motiv betyr mer, man snubler i mindre
grad over relevant politisk informasjon.
12. 12
Representerer nye medieplattformer og
større valgfrihet store utfordringer eller nye
muligheter for det norske demokratiet?
• Norge, bedre stilt enn mange andre land.
Digitaliseringen mer alvorlig i liberale mediesystemer.
• Fortsatt viktig med aktiv mediepolitikk
• Muligheter for partiene å ta tilbake makt
• Muligheter for nye aktører å komme på banen