The Audit Society - et blikk på rapportering, kontroll og informasjon (UNI Research Rokkansenteret

1. The Audit Society – et
blikk på rapportering,
kontroll og
informasjon
Simon Neby,
Seniorforsker Uni
ResearchRokkansenteret
8.9.2015

2. The audit society
 Et perspektiv eller betraktning som beskriver
“granskningssamfunnet”
 Framvekst og sementering av en
granskningslogikk som en grunnleggende del
av offentlig styring og kontroll
 At rapportering o.l. får egenverdi
 Perspektivet er et egnet redskap for å stille en
del kritiske spørsmål, og peke på en del
sammenhenger
 M. Power: The Audit Society/The Audit
Explosion

3. Hva er kontroll?
 Det finnes et legitimt kontrollbehov!
 Faren ved at kontroll og rapportering får egenverdi
 Kontroll som hierarki (gjennom delegasjon og
spesialisering)
 Kontroll som marked (gjennom
tilbud/etterspørsel og pris)
 Kontroll som nettverk (basert på gjensidig
avhengighet)
 Kontroll gjennom kunnskap?
 Alle disse innebærer rapporteringsbehov

4. Rapportering som kontroll
 Knyttet til målstyring: Gjør den underordnede
det den overordnede vil?
 Ex post/post factum-kontroll: Man rapporterer i
ettertid, i motsetning til klassisk delegering (ex
ante) i forkant
 En revisjonistisk logikk: Ved å gjøre opp
“regnskapet” synliggjøres status, og ansvar
plasseres
 Hvem rapporterer til hvem? Hvem har egentlig
krav på rapporter? I hvilken form?

5. Ulike sider ved åpenhet (forutsetning)
ansvarsutkreving
reguleringovervåkning

6. Omfang – hvorfor så mye mer
rapportering og granskning?
 Tilgangen på informasjon og konkrete verktøy (digitalisering)
 Idealer om åpenhet gjør lukkethet vanskelig
 Tanken om “staten som overordnet” legger til rette
 Krav til effektivitet og kvalitet kobles til legitimitet
 Krav om måloppnåelse knyttes til suksess og fiasko
 Ambisjoner om å “styre på avstand” gir insentiver for å kontrollere
på nye måter
 Sammenfall med tanken om å kunne “stille noen til ansvar”
 Sammenfall med dreining mot å stille spørsmål ved innholdet i det
som produseres (tjenester, beslutninger, mm)?

7. Sentrale aspekter
 Omfang – hvor mye rapporteres og granskes
det?
 Institusjonalisering – hvor viktig er
rapporteringen for aktørenes legitimitet?
 Logikken – hvorfor rapporteres det?
 Innholdet – hva rapporteres det om?
 Kunnskap og kontroll – hva bidrar rapportene
til?
 Noen åpninger?

8. Åpninger?
 Vri idéen om måloppnåelse fra output til outcome
 Redusere antall måleparametre
 Styre i forkant heller enn i etterkant
 Gjøre informasjonstilgang og -spredning til et felles anliggende og
en felles ressurs
 Spørre hvem som rapporterer til hvem/hvorfor?
 Fokusere på hvem som bør ta ansvar, heller enn hvem som skal
stilles til ansvar?
 Bruke informasjonen annerledes?
 Endre eierskapet til informasjonen (at den allmenngjøres, i stedet
for å skreddersys den enkelte overordnede)
 Strengere regulering i forkant?
 Endre balansen mellom regulering, ansvarsutkreving og
rapportering?
 Ideer og tanker?